Gjøken er en utpreget trekkfugl som kommer til Norge i midten av mai etter å ha overvintret i tropisk Afrika. Den hekker i mange typer miljøer. fra kystheier til barskog, kulturlandskap og fjell, men mest tallrik er den sannsynligvis i fjellskogen. Her en hanngjøk som sitter i en fjellgran.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her en tømmerlunne med en hul granstubbe i forgrunnen.

Trolsk stemning i fjellskogen. Lyset fra en lykt lyser opp snøtunge trær som bøyer seg i vinternatten.

Natursti i Fulufjellet nasjonalpark leder til en gammel fjell-furuskog med spesielt grove og gamle trær. Disse trærne forteller en lang historie om gjentatte branner.

Studier med kikkert av ulvespor på et vann.

Vei som fører frem til gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området også preges av.

Kveldstemning med fullmåne i fjellskogen. Trærne bøyer seg på grunn av mye snø.

Tåkestemning over Nordmarkas skoger, der Tryvannstårnet står som et landemerke i bakgrunnen.

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

Kveldstemning med fullmåne i fjellskogen. Trærne bøyer seg på grunn av mye snø.

Tuja er et potensielt stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra østlige Nord-Amerika, der først og fremst vokser i fuktig eller myrlendt skog og flommark. Arten har vært plantet i Norge siden ca. 1870, men har i begrenset grad spredd seg ut i naturen før de siste tiårene. Tuja er særdeles populær plante, spesielt i private hager, der den har blitt dyrket som prydtre eller hekk. Frøene er vindspredte og kan spres 100 meter eller mer. Tuja er blitt plantet i et så enormt omfang de siste tiårene at en akselererende spredning og etablering er forventet innen de neste 50 årene, også fordi arten setter mye mer frø enn tidligere, trolig som følge av klimaendringer. Kilde: Artsdatabanken

Gammel naturskog av gran med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning er viktig livsmiljø for mange truede arter av sopp, lav og insekter.

Urskognære granskoger med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning er spesielt viktig livsmiljø for mange truede arter av sopp, lav og insekter. Her fra et unikt område som ble vernet i forbindelse med verneplan for barskog.

Åpen grunnlendt kalkmark med et stort mangfold av engplanter, bla. aksveronika, gulmaure og hvitkløver. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter.

Snøvær og kraftig vind på hyttetur.

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

Elferdalen naturreservat er et lite naturreservat i Notodden kommune med svært gammel skog som har urskogspreg.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.