Nye bilder

BB_20180609_0713

Lite hensynsfull vannscooterkjøring i stor fart inntil et skjær virker forstyrrende og fortrengene. To grågjess i bakgrunnen.

BB_20180609_0710

Vannscooterkjøring i stor fart.

BB_20180609_0700

Vannscooterkjøring i stor fart.

BB_20180609_0698

Vannscooterkjøring i stor fart.

BB_20180609_0692

Vannscooterkjøring i stor fart.

BB_20180609_0689

Vannscooterkjøring i stor fart.

BB_20180609_0682 / Anser anser / Grågås

Lite hensynsfull vannscooterkjøring i stor fart inntil et skjær med grågjess virker forstyrrende og fortrengene.

BB 07 0104 / Calidris alpina / Myrsnipe

Fødesøkende myrsnipe i vinterdrakt på en strandeng med botanisk verdifulle pusleplantesamfunn. Et nettverk av slike verdifulle rasteplasser med store mengder føde er er avgjørende for at disse vadefuglene skal overleve trekket mellom hekkeområdene i fjellet og i arktiske områder og overvintringsområdene lenger syd i Europa.

BB 07 0103

Brusfugl på strandeng med pusleplanter under høsttrekket.

KA_120907_5979 / Lepus europaeus / Sørhare

Sørhare er den mest utbreidte harearten sørover i Europa. Arten har en liten bestand i Østfold, som har innvandret fra dyr som er satt ut i Sør-Sverige. Ørene er lengre enn hos vår vanlige nordlige hareart. Den skifter i liten grad farge om vinteren.

BB_20180402_0052

For å unngå spredning av de fremmede og primitive algesoppene Batrachochytrium dendrobatidi (Bd) og Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) brukes virkonS til å desinfisere en hov som har kommet i kontakt med en amfibiedam. De siste tiårene har amfibiearter verden over blitt utsatt for dramatiske og raske bestandsnedganger, mange ganger med utryddelse som resultat. Det har vist seg etterhvert at mange av disse tilfellene har sammenheng med spredning av Bd og Bsal, som angriper huden til amfibiene og påfører infeksjonssykdommen chytridiomykose. Hittil er det kjent at over 500 arter av amfibier over hele verden har blitt infisert av disse algesoppene.

BB_20180402_0018

For å unngå spredning av de fremmede og primitive algesoppene Batrachochytrium dendrobatidi (Bd) og Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) rengjøres og desinfiseres støvler som har kommet i kontakt med en amfibiedam. De siste tiårene har amfibiearter verden over blitt utsatt for dramatiske og raske bestandsnedganger, mange ganger med utryddelse som resultat. Det har vist seg etterhvert at mange av disse tilfellene har sammenheng med spredning av Bd og Bsal, som angriper huden til amfibiene og påfører infeksjonssykdommen chytridiomykose. Hittil er det kjent at over 500 arter av amfibier over hele verden har blitt infisert av disse algesoppene.

BB_20180327_0045 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.

BB_20180327_0043 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.

BB_20180327_0042 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.

BB_20180327_0018 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.

BB_20180327_0006 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.

BB_20180415_0394 / Gulo gulo / Jerv

Jerv fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

BB_20180415_0380 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0355 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0351_ / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0350 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0334 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0323 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0314 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0311 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0270 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0267 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0227 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0225 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0215 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0206 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0175 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0138 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0124 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180415_0046 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180412_0291 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180412_0260 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180412_0168 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180412_0065 / Gulo gulo / Jerv

BB_20180412_0045 / Gulo gulo / Jerv

KA_160410_45 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.