Nye bilder

KA_120813_3002 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

Klapregresshoppe er en ganske stor og klumpete gresshoppe, med røde vinger og en karakteristisk klaprende lyd. Hannen er svært mørk, med hvite tverrstriper på beina, mens hunnen er lysere brun. Arten er knyttet til varme, sørvendte tørrenger på Østlandet. Arten trues av gjengroing og utbygging og har sannsynligvis hatt en betydelig tilbakegang.

KA_120813_2999 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

KA_120813_2996 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

BB_20170713_0056 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0056 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser ullborre og honningbie, som sanker nektar. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170713_0050 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0050 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0036 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0036 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser ullborre og honningbie. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170713_0027 / Arctium tomentosum / Ullborre

Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170706_0045 / Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170706_0027 / Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0004 / Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170706_0039 / Arctium tomentosum / Ullborre <br /> Bombus lucorum / Lys jordhumle

BB_20170706_0039 / Arctium tomentosum / Ullborre
Bombus lucorum / Lys jordhumle

Bildet viser ullborre med lys jordhumle, som sanker nektar. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170706_0030 / Arctium tomentosum / Ullborre <br /> Bombus lucorum / Lys jordhumle

BB_20170706_0030 / Arctium tomentosum / Ullborre
Bombus lucorum / Lys jordhumle

Bildet viser ullborre med lys jordhumle langs en veikant. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170812_0128 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø <br /> Urtica dioica / Stornesle <br /> Urtica dioica dioica / Brennesle

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Urtica dioica / Stornesle
Urtica dioica dioica / Brennesle

BB_20170812_0126 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

BB_20170812_0125 / Fraxinus excelsior / Ask <br /> Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

BB_20170812_0125 / Fraxinus excelsior / Ask
Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

BB_20170812_0123 / Fraxinus excelsior / Ask <br /> Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

BB_20170812_0123 / Fraxinus excelsior / Ask
Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

BB_20170630_0898 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser store mengder sandpupin langs en vei ved et hyttefelt. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170630_0893 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en store bestander med sandpupin i kanten av et hyttefelt i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170630_0889 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170630_0888 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170630_0875 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170630_0873 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en store bestander med sandpupin ved et hyttefelt i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170630_0866 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170630_0865 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en gruppe med sandpupin langs en motorvei i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170630_0863 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en gruppe med sandpupin ved et hyttefelt. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170630_0858 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170626_0054 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Nærbilde av sandlupin med blomster og frukter. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170626_0047 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin som har etablert seg langs autorvernet på en motorvei. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170626_0034 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170626_0031 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en ganske tett bestand med sandlupin som har etablert seg langs autorvernet på en motorvei. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

DSC_7935 / Berberis thunbergii / Høstberberis <br /> Cephaloziella aspericaulis / Høpistremose

DSC_7935 / Berberis thunbergii / Høstberberis
Cephaloziella aspericaulis / Høpistremose

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: Artsdatabanken.

DSC_7934 / Berberis thunbergii / Høstberberis <br /> Cephaloziella aspericaulis / Høpistremose

DSC_7934 / Berberis thunbergii / Høstberberis
Cephaloziella aspericaulis / Høpistremose

BB 07 0181 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Store mengder blomstrende rødhyll som har etablert seg på hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

BB 07 0180 / Sambucus racemosa / Rødhyll

BB 07 0179 / Sambucus racemosa / Rødhyll

BB 07 0178 / Sambucus racemosa / Rødhyll

BB_20170704_0045 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

BB_20170704_0039 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

BB 10 0403 / Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser en stor og tett bestand av ullborre. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170911_0053 / Symphytum officinale / Valurt

Bildet viser tett bladverk med den introduserte planten valurt, som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr. Kilde: Artsdatabanken

BB_20170911_0052 / Symphytum officinale / Valurt

BB_20170911_0030 / Symphytum officinale / Valurt

Bildet blad og blomst av den introduserte planten valurt. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr. Kilde: Artsdatabanken

BB_20170911_0026 / Symphytum officinale / Valurt

BB_20170730_0417 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

BB_20170730_0413 / Sambucus racemosa / Rødhyll

BB_20170730_0412 / Sambucus racemosa / Rødhyll

BB_20170730_0393 / Sambucus racemosa / Rødhyll

BB_20170701_0043 / Andrena hattorfiana / Rødknappsandbie <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20170701_0043 / Andrena hattorfiana / Rødknappsandbie
Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknappsandbie som henter nektar på rødknapp. Arten var tidligere utbredt på kulturmark i lavlandet i hele Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av omleggingene i landbruket siden 1950-tallet. Rødknappsandbie er en av de største artene av villbier som finnes i Norge. Arten er helt avhengig av vertsplanten rødknapp som eneste pollenkilde. Kilde: Artsdatabanken.

KA_091028_3157 / Callome multipartita / Vifteglye

Vifteglye er en sørlig og varmekjær art som vokser på kalkberg nær sjøen eller nær innsjøer. Den er i Norge begrenset til kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 13204 bilder i databasen.