Nye bilder

Naturarkivet.no

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste

Regionalt utryddet

Kritisk truet

Sterkt truet

Sårbar

Nær truet

Data utilstrekkelig

Alle

Fremmedarter

Svært høy risiko

Høy risiko

Potensielt høy risiko

Lav risiko

Ingen kjent risiko

Ikke vurdert

Alle

Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder

KA_250624_58

KA_250624_58

KA_250624_58

Elveprammer klare for bruk liggende på bredden av Numedalslågen ved Holmfoss. Fra disse fiskes det laks i elva.

KA_250624_56

KA_250624_56

KA_250624_56

Elveprammer klare for bruk liggende på bredden av Numedalslågen ved Holmfoss. Fra disse fiskes det laks i elva.

KA_250624_55

KA_250624_55

KA_250624_55

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_51

KA_250624_51

KA_250624_51

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_50

KA_250624_50

KA_250624_50

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_46

KA_250624_46

KA_250624_46

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_45

KA_250624_45

KA_250624_45

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_43

KA_250624_43

KA_250624_43

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_41

KA_250624_41

KA_250624_41

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_37

KA_250624_37

KA_250624_37

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_35

KA_250624_35

KA_250624_35

En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.

KA_250624_33

KA_250624_33

KA_250624_33

Elveprammer klare for bruk liggende på bredden av Numedalslågen ved Holmfoss. Fra disse fiskes det laks i elva.

KA_250624_32

KA_250624_32

KA_250624_32

Holmfoss i Numedalslågen er en av de mer populær fiskeplassene for laksefiske i Numedalslågen.

KA_250624_29 / Salmo salar / Laks

KA_250624_29 / Salmo salar / Laks

KA_250624_29 / Salmo salar / Laks

En laks som henger på en gammel vekt. Laksen er tatt i Numedalslågen.

KA_250624_27 / Salmo salar / Laks

KA_250624_27 / Salmo salar / Laks

KA_250624_27 / Salmo salar / Laks

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_25 / Salmo salar / Laks

KA_250624_25 / Salmo salar / Laks

KA_250624_25 / Salmo salar / Laks

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_24 / Salmo salar / Laks

KA_250624_24 / Salmo salar / Laks

KA_250624_24 / Salmo salar / Laks

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_23

KA_250624_23

KA_250624_23

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_22

KA_250624_22

KA_250624_22

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_19

KA_250624_19

KA_250624_19

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_16

KA_250624_16

KA_250624_16

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_250624_10

KA_250624_10

KA_250624_10

En laksefgisker står ved bredden av Numedalslågen og fisker med flue.

KA_250624_7

KA_250624_7

KA_250624_7

En laksefgisker står ved bredden av Numedalslågen og fisker med flue.

KA_250624_2

KA_250624_2

KA_250624_2

En laksefgisker står ved bredden av Numedalslågen og fisker med flue.

_4250048 / Ramboldia elabens

_4250048 / Ramboldia elabens

_4250048 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

SIG_3017

SIG_3017

SIG_3017

Kulturlandskap og skog langs Heddal i Notodden. Heddalsvann skimtes i det fjerne.

SIG_2603

SIG_2603

SIG_2603

Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.

SIG_2600

SIG_2600

SIG_2600

Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.

PA160637

PA160637

PA160637

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Her med ansiktslignende form.

PA160633

PA160633

PA160633

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

P9294198

P9294198

P9294198

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

P9110446 / Hymenochaete ulmicola / Almebroddsopp

P9110446 / Hymenochaete ulmicola / Almebroddsopp

P9110446 / Hymenochaete ulmicola / Almebroddsopp

Almebroddsopp Hymenochaete ulmicola finnes i rik edelløvskog med alm, særlig i frodige miljøer (høgstaudealmeskog). "Arten lever på barken av gamle, store, grovbarkete levende almetrær, særlig i nedkant av grove barkflak. Almebroddsopp er en varmekjær art, knyttet til lokalklimatisk gunstige steder.

P9074177 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

P9074177 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

P9074177 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

Hengelaven gubbeskjegg er vanligst i granskog, men kan også vokse på gamle furutrær i gammel furunaturskog som på bildet. Arten indikerer et stabilt skogmiljø over tid.

P3085301

P3085301

P3085301

Hul eik i bymiljø, der hulheten er fyllt med sement. Når hullet tettes mister det sin funksjon for alle insektene og soppene som er avhengig av hule trær. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

_A171182 / Leptochidium crenatulum

_A171182 / Leptochidium crenatulum

_A171182 / Leptochidium crenatulum

Leptochidium crenatulum er knyttet til fuktige, mosekledde berg, gjerne svært nær rennende vann. Innsamlinger er også gjort på sildreflater eller mosekledte steinblokker i ulike skogtyper. Hovedandelen av de kjente forekomstene i Europa ligger i Norge og er en ansvarsart. På bildet vokser den på steinblokk i en elv som tidis oversvømmer.

_9260832 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

_9260832 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

_9260832 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

Svartblå rødspore Entoloma chalybeum forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (de fleste kalkrike) og dessuten i rik skog. Her fra kalkrik slåtteng.

_9260811 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

_9260811 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

_9260811 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

Svartblå rødspore Entoloma chalybeum forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (de fleste kalkrike) og dessuten i rik skog. Her fra kalkrik slåtteng.

_8240250 / Picea abies / Gran

_8240250 / Picea abies / Gran

_8240250 / Picea abies / Gran

Selv etter at produksjonsskogen måtte hogges etter 40-50 år grunnet omfattende råte på mark som er bedre egnet for løvblandet furuskog. Har næringsaktørene valgt å plante gran en runde til, trolig med samme resultat. Riktig skog på riktig mark er svært viktig tiltak for å møte klimaendringene.

_8220166

_8220166

_8220166

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på høy bonitet. Dette er areal som er svært ettertraktet for hogst, og som ofte blir tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

_8220159

_8220159

_8220159

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på høy bonitet. Dette er areal som er svært ettertraktet for hogst, og som ofte blir tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

_8220152

_8220152

_8220152

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på høy bonitet. Dette er areal som er svært ettertraktet for hogst, og som ofte blir tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

_8160521 / Ramboldia elabens

_8160521 / Ramboldia elabens

_8160521 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

_8160500 / Ramboldia elabens

_8160500 / Ramboldia elabens

_8160500 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

_8160425 / Ramboldia elabens

_8160425 / Ramboldia elabens

_8160425 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

_8160418 / Ramboldia elabens

_8160418 / Ramboldia elabens

_8160418 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

_8160390 / Ramboldia elabens

_8160390 / Ramboldia elabens

_8160390 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

_8030074

_8030074

_8030074

Skoglandskap i dramatisk lys.

_8030063

_8030063

_8030063

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på høy bonitet. Dette er areal som er svært ettertraktet for hogst, og som ofte blir tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

_8030062

_8030062

_8030062

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på høy bonitet. Dette er areal som er svært ettertraktet for hogst, og som ofte blir tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

_6291134

_6291134

_6291134

Artrik slåtteng med en styvingsask. Varierte kulturlandskap med enger og trær gir et rikt artsmangfold.

X

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22117 bilder i databasen.

Kopirett © 2025 Naturarkivet. Alle rettigheter reservert.
Design og kode fra Buskerud Web AS og befinner seg hos netthotell.no.