Nye bilder

BB_20190606_0105

Artsrik blomstereng etablert på tidligere parkeringsplass i Oslo by.

BB_20200216_0008 / Phlebia centrifuga / Rynkeskinn

Kartlegging av biologisk mangfold i skog. Under stokken synes fruktlegeme av rynkeskinn. Rynkeskinn er barksopp som vokser på lite nedbrutte læger av gran i gammel granskog.

SR0_9049

Det lyser i stille grender. Vinternatt i fjellbygda ved juletider.

SR0_7520

Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan. Stasjonen bygd av Norsk Hydro, og sto ferdig i 1911. Kraftverket var i sin tid et av verdens største. Under den andre verdenskrig ble anlegget sabotert i "tunktvannsaksjonen". De gamle lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den nye stasjonen ligger i fjellet innenfor den gamle. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel.

SR0_7512

SIR_3443 / Anomoporia kamtschatica / Skyggekjuke

Skyggekjuke forekommer i gammel gran- og furuskog, der den er nedbryter på sterkt morken ved av særlig furu som på bildet.

SIG_9994 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav

Lavarten mørk brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.

SIG_9978 / Betula pendula / Hengebjørk

Delvis gjengrodd gammel styvingsbjørk i kant av beite. treet er ikke styvet på mange år.

SIG_9975 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Gammelt, grovt, og delvis hult styvingstre av bjørk på beite. Treet er ikke styvet på mange år.

SIG_9974 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Gammelt, grovt, og delvis hult styvingstre av bjørk på beite. Treet er ikke styvet på mange år.

SIG_9972 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Gammelt, grovt, og delvis hult styvingstre av bjørk på beite. Treet er ikke styvet på mange år.

SIG_9958 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Styvingstre av bjørk på beite.

SIG_9952 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Styvingstre av bjørk på beite.

SIG_9906 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav

SIG_9831 / Tricholoma focale / Teglrød kragemusserong

Teglrød kragemusserong er god indikatorart for artsrik sandfuruskog.

SIG_9825 / Tricholoma focale / Teglrød kragemusserong

Teglrød kragemusserong er god indikatorart for artsrik sandfuruskog.

SIG_9784 / Tricholoma focale / Teglrød kragemusserong

Teglrød kragemusserong er god indikatorart for artsrik sandfuruskog.

SIG_9774

Huldresølvpigg vokser under død ved av furu i sandfuruskog.

SIG_9756

Gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog på grov morene. Lavlandsfuruskog med gamle trær og død ved er svært sjeldent i hele Skandinavia og viktig for svært mange rødlistede arter.

SIG_9736

Gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog på grov morene. Lavlandsfuruskog med gamle trær og død ved er svært sjeldent i hele Skandinavia og viktig for svært mange rødlistede arter.

SIG_9733

Gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog på grov morene. Lavlandsfuruskog med gamle trær og død ved er svært sjeldent i hele Skandinavia og viktig for svært mange rødlistede arter.

SIG_9713 / Phellinus nigrolimitatus / Svartsonekjuke

Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) sopp som lever på sterkt nedbrutte stokker i gammel granskog.

SIG_9690 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

SIG_9682 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

SIG_9678 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

SIG_9672 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

SIG_9271

Her ser man tydelig forskjell på urterikdommen i beitemark (venstre) og slåttemark (høyre). Blomsterrikdommen i slåttemarkene er viktig for en rekke pollinerende insekter.

SIG_9220 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

SIG_9216 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

SIG_9208

Urterik eng med blåkoll, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

SIG_9206

Urterik eng med blåkoll, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

SIG_9190

SIG_9185

SIG_3028

Død ved av gran i gammel fjellgranskog.

SIG_3022

Gammel furuskog med gadd i myrkant.

SIG_2985

Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.

SIG_2984

SIG_2982

SIG_2965

SIG_2960

SIG_2908

Kalkrike snøleier ved Finse stasjon med bl.a. bestander av issoleie.

SIG_2905

Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.

SIG_2901

Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.

SIG_2900

Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.

SIG_2890

Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Stasjonen er et populært utgangspunkt for fjellturer.

SIG_2883

Høyfjellstrekningen langs Bergensbanen med stasjonene Finse og Haugastøl er for øvrig fra gammelt av kjent for forekomster av arter som normalt ikke hører hjemme på fjellet og til dels fremmedarter. Disse er trolig kommet dit med jernbanen, enten allerede i forbindelse med byggingen eller senere med togtrafikken. På bildet ses spansk kjørvel, pr i dag høyeste kjente forekomst av arten.