Nye bilder

BB_20190412_0057 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe er en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister små fisk (10 til 20 cm) som sei, hyse, torsk og sild. Her steinkobbe med Oslo i bakgrunnen.

BB_20190407_0660 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0635 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0605 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0560 / Haematopus ostralegus / Tjeld <br /> Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0560 / Haematopus ostralegus / Tjeld
Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190407_0139 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0391 / Mergus serrator / Siland <br /> Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0391 / Mergus serrator / Siland
Phoca vitulina / Steinkobbe

Silender med steinkobber hvilende på et skjær i bakgrunnen.

BB_20190406_0298 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0232 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20190406_0175 / Phoca vitulina / Steinkobbe

BB_20200905_0024 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser en ung havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20160625_0188 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20160625_0142 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20160625_0138 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20200504_0003 / Emberiza citrinella / Gulspurv

Gulspurv er en vanlig standfugl knyttet til buskmark og kantsoner i kulturlandskapet. Bildet viser en gulspurv som synger.

BB_20200504_0001 / Emberiza citrinella / Gulspurv

Gulspurv er en vanlig standfugl knyttet til buskmark og kantsoner i kulturlandskapet. Bildet viser en gulspurv som synger.

BB_20200502_0140 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Småsalamander formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang. Bildet er tatt under kontrollerte forhold.

BB_20200502_0138 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20200502_0098 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20200426_0120 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20200426_0101 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB_20200804_0252 / Zostera marina / ålegras <br /> Zostera marina

BB_20200804_0252 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter. Den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter, samfunn, rødlistearter. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

BB_20200804_0178 / Zostera marina / ålegras <br /> Zostera marina

BB_20200804_0178 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina

BB_20210314_0255 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Skjærpiplerke er en fugleart i erlefamilien. Den er litt større enn trepiplerke og heipiplerke og betydelig mørkere i fjærdrakten, som er gråbrun og spraglete. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs kysten i Vest- og Nord-Europa., inkludert i Norge. Skjærpiplærke er delvis trekkfugl: En del overvintrer langs norskekysten, mens andre drar helt til Nordvest-Afrika. Kilde: Store norske leksikon.

BB_20210314_0245 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Bildet viser skjærpiplerke som har fanget et lite blåskjell. Skjærpiplerke er en fugleart i erlefamilien. Den er litt større enn trepiplerke og heipiplerke og betydelig mørkere i fjærdrakten, som er gråbrun og spraglete. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs kysten i Vest- og Nord-Europa., inkludert i Norge. Skjærpiplærke er delvis trekkfugl: En del overvintrer langs norskekysten, mens andre drar helt til Nordvest-Afrika. Kilde: Store norske leksikon.

BB_20210314_0240 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0230 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0228 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Bildet viser skjærpiplerke som fanger en liten larve. Skjærpiplerke er en fugleart i erlefamilien. Den er litt større enn trepiplerke og heipiplerke og betydelig mørkere i fjærdrakten, som er gråbrun og spraglete. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs kysten i Vest- og Nord-Europa., inkludert i Norge. Skjærpiplærke er delvis trekkfugl: En del overvintrer langs norskekysten, mens andre drar helt til Nordvest-Afrika. Kilde: Store norske leksikon.

BB_20210314_0227 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0225 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0214 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0211 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0204 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0188 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0176 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0175 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0157 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20210314_0156 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

BB_20170716_0078 / Logfia minima / Gaffelullurt

Gaffelullurt er en ettårig planteart i kurvplantefamilien. Hele planten er gråhåret og som regel gaffelgrenet. Kurvene er små, og gulbrune øverst. Planten blir 5–15 centimeter høy. Gaffelullurt er en eurasiatisk planteart, som i Norge bare har noen ytterst få gjenværende forekomser langs kysten mellom Krisiansand i Agder og Hvaler i Østfold.. Kilder: Store Norske Leksikon, Artsdatabanken/Artsobservasjoner.

BB_20170716_0072 / Logfia minima / Gaffelullurt

BB_20170716_0070 / Logfia minima / Gaffelullurt

BB_20170716_0060 / Logfia minima / Gaffelullurt

BB_20170716_0032 / Logfia minima / Gaffelullurt

BB_20210222_0160-Edit__ / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.