Edelgran er flere steder et stort problem for det stedegne biologiske mangfoldet. Edelgrana er effektiv til å frø seg og de små plantene danner fort tette tepper på skogbunnen. Manuell fjerning av plantene er en effektiv, men tidkrevende arbeidsoppgave. På bildet brukes en ryddesag til å kutte plantene.

Bildet viser et eksempel hvor den fremmede arten skogskjegg har fulgt med massene som har blitt tilført for å lage en sti. Dårlig kontroll med hvor massene kommer fra og hva de inneholder er en av de vanligste årsakene til at mange fremmede arter sprer seg. Her er det forsøkt å luke bort planten for å bli kvitt den. Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

Russekål (Bunias orientalis) er en problematisk fremmed plante fordi den etablerer store og tette bestander som konkurerer ut den opprinnelige vegetasjonen.

Spirende kjempeturt og blomstrende skvalderkål dekker bakken i en edelløvskog, og konkurrerer ut annen vegetasjon. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.

Mørkmispel eller mupinmispel er en flerårig busk fra Sentral- og Nord-Kina som blir opp til 4 m høy. Den er en slektning av den langt vanligere bulkemispel. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante og har et stort potensiale i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag. Arten invaderer middels rike til rike skogtyper. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

Kuletistel er en hageplante som forviller og etablerer seg på ulike typer skrotemark, men også i flerårs-tangvoller og på grusmark nær havstrand, på grunnlendt mark på basisk grunn, og i kulturmarkseng som er forlatt. Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Planten hører naturlig hjemme i Mellom-Europa og Vest-Asia. Kilde: Artsdatabanken.

Vinbergsnegl er for mange kjent som escargot, og antakelig skyldes en del av de norske funnene bevisst innføring med tanke på mat. De første funnene ble angivelig gjort allerede på midten av 1800-tallet, men den ble ikke etablert i landet før 100 år senere. Stadig dukker den opp på nye plasser.

Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html

Kaprifol er en langlevd flerårig klatrebusk som stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, og som dyrkes som prydbusk. Den har frøformering, og de saftige bærene spres med fugl, potensielt over lange distanser. Den forvilles også lett med skudd direkte fra hager og inn i nærliggende naturområder. Arten antas å fortrenge naturlig vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg ut i naturen og danner tette bestander som effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon.

Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt med biter av jordstengelen, gjennom bl.a. kasting av av hageavfall fra hager og forflytning av jordmasser o.l. Legepestrot brer seg utover med et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger ut alle andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er frotsatt spartsomt forekommende men er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken

Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten. Bildet viser en ungplante.

Rognspirea er en 1-2 m høy, rikt grenet busk som kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet, blir i dag svært mye plantet i anlegg og langs veinettet og err i økende grad registrert i norsk natur, spesielt etter 1980. Rognspirea er registrert nord til Sør-Varanger og kan forventes å bli stadig vanligere i alle landsdeler. Rognspirea vokser raskt til store kratt som trenger ut hjemlige arter. Den har potensial til å endre naturtypers struktur, i første omgang slike som er lysåpne: skog- og veikanter, skrotemark og eng og beitemark som ikke lenger brukes. Etter hvert vil den sannsynligvis også komme til å gå inn i lysåpne skogtyper. Kilde: Artsdatabanken.

Sibirkornell er en opptil 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia. Sibirkornell er innført til Norge som prydplante fra andre halvdel av 1800-tallet og plantet i hager, parker og veiskråninger. Den er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander. Den spres også gjennom hageutkast og sannsynligvis også vegetativt med rotslående greiner. Arten har et stort invasjonspotensial. Sibirkornell kan danne tette kratt, som effektivt konkurrerer med annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

Bildet blad og blomst av den introduserte planten valurt. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr. Kilde: Artsdatabanken

Kalkberg med flere krevende og lyselskende skorpelav. Her er bergveggen i ferd med å gro igjen med syrinbusker (innført art) og annet kratt, en stor trussel mot flere rødlistede lavarter.