Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1067
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
BB 12 0322 / Bombus hortorum / Hagehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke
Hagehumle som sanker nektar på gjerdevikke. Gjerdevikke er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
BB_20160506_0248 / Bombus pratorum / Markhumle
Vaccinium myrtillus / Blåbær
Markhumle som søker nektar på blåbær og bidrar på den måten til å pollinere blomstene, slik at de etterhvert kan utvikles til modne blåbær. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.
KA_160722_116 / Centaurea jacea / Engknoppurt
Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl
Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her på en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.
BB 15 0196 / Bombus jonellus / Lynghumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Lynghumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Kilde: Artsdatabanken.
SIR_5715 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge
Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.
KA_160730_3
Bildet viser en bladskjærerbie som har vært ute og hentet seg en bit av et blad. Denne kan være Megachile willughbiella, Megachile centuncularis eller Megachile versicolor. Bladskjærerbiene er solitære bier som lager bol i hulrom, gjerne i treverk eller i bakken. Veggene i bolet forer de med biter av bladverk som de skjærer løls fra blader av ulike trær. Inne i bolet legges et egg sammen med en blanding av nektar og pollen som fungerer som mat. Larven som klekkes spiser maten, går gjennom et puppestadie og den voksne bien skjærer seg til slutt ut av bolet.
DSC_5494 / Platycnemis pennipes / Elvevannymfe
Hann av elvevannymfe (Platycnemis pennipes). Arten lever i elver i lavlandet hovedsaklig under marin grense og er en av våre sjeldne vannymfer. Arten har karakteristiske hvitstripete ben med lange svarte hår, samt store øyne.
KA_150615_18 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Bier og andre insekter er svært viktige for at vi skal få produsert den maten vi trenger. Ved pollinering sprer insektene pollen mellom plantene slik at plantene kan reprodusere seg selv. En veldig stor andel av våre grønnsaker og kornsorter er avhengig av dette. Bildet viser en snutebille som har spist pollen.
BB_20180712_0335 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.
KA_110707_2404 / Lestes sponsa / Vanlig metallvannymfe
Vanlig metallvannymfe er en av våre vanlige vannymfer. Den er knyttet til næringsrike vann eller myrtjern i lavlandet.
BB_20160628_0243 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Filipendula ulmaria / Mjødurt
Blåvingevannymfe-par som parrer på et blad av mjødurt. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland.
BB 10 0123 / Centaurea jacea / Engknoppurt
Papilio machaon / Svalestjert
Svalestjert som flyr fa blomst til blomst for å suge nektar. Svalestjerten er en av våre virkelig flotte og store sommerfugler. Finnes gjerne langs myrområder, bekker, elver og innsjøer. Søker også til blomsterrike steder og fuktige enger. Den treffes ofte langs kysten (Østlandet/Sørlandet). Larvene lever i juni-juli på ulike skjermplanter. Det ser ut til at den foretrekker mjølkerot, kvann og sløke. Sommerfuglen har lang flyvetid, fra slutten av mai til ut i juli måned. En sjelden 2. generasjon kan opptre i august og september. Kilde: http://www.nhm.uio.no/norlep/index.htm
sr350 / Sympetrum sanguineum / Blodrød høstlibelle
Hann av libellen Blodrød høstlibelle (Sympetrum sanguineum) er en av våre sjeldne høstlibeller. Den klekker sent på sesongen og kan være på vingene helt ut til oktober. Den lever i og ved solvarme sjøer i Sør-Norge med mye kantvegetasjon som f.eks. starrenger.
SIR_6063 / Carterocephalus palaemon / Gulflekksmyger
Gulflekksmyger lever på gress. Biotopen er solrike skoglysninger der det vokser mye blomster, spesielt storkenebb. Grunnen skal være fuktig, og levestedet er ofte langs en bekk eller elv. I Norge er arten utbredt nord til Rana i Nordland, og er kjent fra i underkant av 100 lokaliteter. Det gamle utmarksbeitet var positivt for arten.
KA_090620_1220 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille
Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.
BB_20170715_0216 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Crocallis elinguaria / Bølgemåler
Bildet viser blåklokke og bølgemåler. Blåklokke er en flerårig plante med smale stengelblad, nyre- eller hjerteforma grunnblad. Den blir 10-40 cm høy ogblomstrer med blå klokker fra juli til september. Blåklokke trives i åpen mark med næringsfattig, skrinn og gjerne sur jord. Den er utbredt over hele landet opp til 2.050 moh. Bølgemåler er en middels stor sommerfugl i gruppen egentlige målere (Geometridae). Forvingen er trekantet med spisse forhjørner, et bredt, mørkere tverrbånd i midten og en rund, mørk flekk nær fremkanten. Bølgefly har en ganske kort flygetid i juli og august.
BB 10 0263 / Aeshna cyanea / Blågrønn øyenstikker
Blågrønn øyenstikker er en av våre største og mest vakre mosaikkøyenstikkere. Hannen har cyan-blågrønt mosaikkmønster med store og små flekker og linjer på bakkroppen. Hunnen er mørk med grønne flekker i samme mosaikkmønster. Bildet viser en flyvende hann. Blågrønn øyenstikker er vanlig forekommende i tilknytning til vannforekomster i kulturlandskapet på Østlandet, Sørlandet og sydlige del av Vestlandet.
BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer
Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en hvitbladtistel.
BB_20180712_0331 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.
BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl
Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter en apollosommerfugl og en åkerhumle på en rødknapp.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22151
bilder i databasen.
