Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB_20180712_0501 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe <br /> Carex pseudocyperus / Dronningstarr

BB_20180712_0501 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Carex pseudocyperus / Dronningstarr

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

P7151941 / Lycaena virgaureae / Oransjegullvinge

Oransjegullvinge er en vanlig og vakker art som ofte finnes på lune gresskledde og blomsterrike lokaliteter, omgitt av skog. Larven lever som plantespiser særlig på engsyre. På bildet suger den næring fra rødsveve i en artsrik slåtteng.

BB 15 0226 / Bombus lucorum / Lys jordhumle <br /> Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

BB 15 0226 / Bombus lucorum / Lys jordhumle
Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Lys jordhumle arbeider som sanker nektar på dragehode. Dragehode er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

bb808 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure (Drymocallis rupestris) finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

BB_20180512_9023 / Anas querquedula / Knekkand

Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. Her portrett av en knekkand hann.

SR0_2294 / Rangifer tarandus / Rein

Beitende villrein (Rangifer tarandus) en kald januardag på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

BB 11 0101 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen på vandring på isen over en elv. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

BB 14 0217 / Sarcosoma globosum / Svartgubbe

Svartgubbe er en skrukkete, brun begersopp med svart innside, som kan bli stor som en tennisball. Den fruktifiserer tidlig om våren. Soppen er svært sjelden i Øst-Norge, der den først og fremst lever i granskog på elveavsetninger. Når det regner samler det seg vann i begeret.

BB_20200518_0763 / Motacilla cinerea / Vintererle

Vintererle er en erle med grå rygg, gul og hvit underside og spesielt lang stjert. Den er en vanlig hekkefugl langs rennende vann nord til Trøndelag. Den er normalt en trekkfugl som overvintrer i Vest-Europa, men noen få overvintrer. Bildet viser en vintererle hann, som strekker seg etter et insekt.

DSC_0431 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) søker gjerne etter grønt gress på innmark når det spirer om våren.

KA_100411_1373 / Grus grus / Trane

Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen.

BB_20191222_0040 / Pinicola enucleator / Konglebit

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svenskasal.

_8240828 / Buellia asterella

Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.

BB 09 0217 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0217 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

BB 15 0661 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Bildet viser portrett av toppskarv som pusser fjærdrakten. Ved basis av halen finnes en gumpkjertel som skiller ut et vannavstøtende sekret som den påfører fjærgrakten med nebbet. Toppskarv hekker i Norge spredt i ytre kyststrøk langs hele norskekysten, med tyngdepunkt i Midt-Norge. Arten etablerte seg i Telemark så sent som i 2014. Arten hekker i kolonier i steinur eller bergsprekker og lever av fisk. Fugler som hekker i Norge overvintrer langs norskekysten. Kilde: Artsdatabanken

KA_130814_2710 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

KA_140609_1908 / Phalaropus fulicarius / Polarsvømmesnipe

Polarsvømmesnipa er en arktisk vader som i Norge hekker på Svalbard. Fuktig tundra med innslag av ferskvannsdammer er typisk hekkehabitat på Svalbard. Hos Polarsvømmesnipa er det hunnen som står for kurtisen og territorieforsvaret, mens hannen tar seg av ruging og oppfostring av ungene.

BB_20180415_0215 / Gulo gulo / Jerv

Jerv fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder. Som dette bildet viser er jerven en dyktig treklatrer.

BB_20180712_0287 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe <br /> Scirpus sylvaticus / Skogsivaks

BB_20180712_0287 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Scirpus sylvaticus / Skogsivaks

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter skogsivaks, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB 05 0375 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Buttsnutefrosk (Rana temporaria) under eggleggingen. Buttsnutefrosk kalles også vanlig frosk, fordi den er den vanligste av Norges 3 froskearter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.