Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA_140616_5391

Det rike dyrelivet og det fantastiske landskapet på Svalbard har gjort det til en populær turistdestinasjon. Her er det et turistskipet Malmö som ligger i Borebukta.

KA_211030_10

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

P8270395

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

_SRE3215

Foss langs Gaua innerst i Stodvolldalen med fosseyr. Fossen er omringet av eldre barskog. De fuktige forholdene i fosserøyksonen er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. rike Lobarion-samfunn på gran.

KA_220226_11

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Hardangervidda er ett av områdene som er populært for kiting og da spesielt langs riksveg 7 nord på vidda.

KA_180305_192

Utsikt innover Mälardalen.

SIG_0284

Morenerygg med dødvedrik, urskogsnær, intermediær sandfuruskog.

BB_20170719_0076-Forbedret-NR

Bildet viser naturlig strandsone med brunalger i forgrunnen og utsprengning og utfylling av strandsone i bakgrunnen, i det som skal bli et kjempestort industri og kaiområde i tidligere Mandal kommune. Dette er eksempel på inngrep som ødelegger vår kystnatur og våre friluftsmuligheter.

P1184648

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Her er en furuskog rammet av orkan høsten 2021.

KA_130208_1065

Oppsjømyrene naturreservat i Asker ble grøftet på femtitallet. I 1981 ble de vernet og det er nå satt igang en storstilt restaureringsjobb for å få tilbake de gamle rikmyrene. Da må mye av skogen som har vokst opp etter grøftingen vike.

KA_08_1_2038

Isi naturreservat ligger i Bærum kommune. Skogen er rik på død ved og består stort sett av naturtypen gammel granskog. God tilgang på død ved er viktig for en lang rekke arter av sopp og insekter.

BB13 0334

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

_B141288

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

BB_20230828_0004

Bildet viser et etablert regnbed i en forsekning i et park- og veimiljø. Hensikten med tiltaket er å holde overvann helt eller midlertidig tilbake, gjennom fordrøyning og reduksjon av avrenningen, slik at man forhindrer skadelig oversvømmelse nedstrøms. Samtidig kan regnbed bidra til å rense forurenset overvann og forsterke grønnstrukturen. Dersom det benyttes stedegen vegetasjon kan det også bidra til å berike det biologiske mangfoldet. I dette anlegget er de både benyttet både stedegne og fremmede plantearter. Etablering av regnbed vil være et godt klimatilpasningstiltak, siden det forventes økte nedbørshendelser.

_6117347

Furunaturskog på tykke sandige løsmasser i nordre deler av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Der er i de lavereliggende partiene lengst nord det finnes kompakt furudominert skog. Partier er preget av plukkhogst og andre partier som på bildet har naturskogspreg med gamle trær og død ved.

BB_20160325_0032-2

Skitur i vinterfjellet.

BB_20191020_0059

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet viser området like etter gjennomført restaureringstiltak, der det er fjernet skog som ligger i tømmerlunder og lagt ut voller som holder på vannet, slik at området får tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.

BB 14 0186

Kajakkpadling er en yndet friluftsaktivitet i indre Oslofjord. Her alene en vindstille dag.

BB 12 0214

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

KA_130410_0857

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. Her er det et lakseoppdrettsanlegg rett utenfor Flekkefjord.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.