Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_05_1_5503

Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.

BB 06 0146

Strandeng i mudderbukt dominert av planten fjæresalturt. Dette er en uvanlig og bevaringsverdig naturtype. Slike bukter har i betydelig grad vært utsatt for ulike inngrep, som for mudring, anleggelse av småbåthavner og sandstrender. Fjæresalturt er en mindre vanlig karplante, som vokser spredt langs kysten fra Fredrikstad til Kristiansand.

SR0_7650

Gammel seterbygning i Måråstadalen i Brattefjell-Vindeggen.

SR0_4292

Åpen kalkmark langs vestvendte og værutsatte kalkberg på Fugløya, Larvik.

KA_05_1_4175

Vannene i fjellpartiet rett sør for Røavassdraget har fine bestander av røye og ørrett og er et populært mål for mange fiskere. Her er det pakking av utstyr en meget tidlig morgen for å dra ned til Haugen og videre med båt.

SR0_3633

Nylig utført hogst i rik sumpskog. Hogst i og nær sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

_5250491

Grov, hul eik i parklandskap. Slike trekjemper er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter av insekter, sopp og lav.

BB_20190924_0068

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet gjennomføring av restaureringstiltak, ved utlegging av voller som skal holde på vannet, slik at området vil få tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.

SR0_6505

Isklatrer på vei opp en frossen foss i Vemorkjuvet ved Rjukan,

BB 07 0148

Mindre fylkesvei som er tilpasset det bølgende kulturlandskapet og som følger gamle veifar.

KA_140201_0235

Enkelte vintre byr på mengder med løssnø, slik som her vinteren 2014 på Norefjellmassivet. Det er en stor opplevelse å gå på skitur i slike drømmeforhold med snøtunge graner og et nesten helt hvitt landskap.

BB 14 0181

Kjøpesentre som ikke ligger i tilknytning til steder med god offentlig transport er avhengige av omfattende bilbruk og store arealer som følge av behov for veier og parkeringsplasser. Slike kjøpesentre forårsaker derfor ofte økte klimagassutslipp og nye naturinngrep.

KA_180302_123

Taubanen innover Adventdalen ble bygd på 1950 tallet for å frakte ut kull fra gruvene. Nå står taubanebukkene igjen som kulturminner.

SIG_6902

Skrent med gammel velutviklet sandfuruskog mot Storelva.

BB_20210620_0405

Blokkmark med urskogsnær furuskog som ikke er vernet.

KA_130410_0878

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SR0_7592

KA_110501_2068

Vann og strender er alltid spennende å utforske for barn.

KA 07 00 0059

På tur ned fra Jostedalsbreen og ned mot Flatbrehytta. Dette er en av de mer brukte nedfartene fra Jostedalsbreen og en kommer etter hvert ned til Fjærlandsfjorden og Fjærland i Sogndal kommune. Bildet er fra en vårskitur over breen.

SIG_2883

Høyfjellstrekningen langs Bergensbanen med stasjonene Finse og Haugastøl er for øvrig fra gammelt av kjent for forekomster av arter som normalt ikke hører hjemme på fjellet og til dels fremmedarter. Disse er trolig kommet dit med jernbanen, enten allerede i forbindelse med byggingen eller senere med togtrafikken. På bildet ses spansk kjørvel, pr i dag høyeste kjente forekomst av arten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.