Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB 13 0286

En jente som slapper av i skjærgården. Hovedstaden med Oslo rådhus og Akershus festning i bakgrunnen.

KA_06_1_1133

Skyer som driver over fjellene.

SIG_4981

Gul vrangslørsopp danner mykorrhiza med lind og hassel, i kalklindeskog og kalkhasselskog/hassellunder.

P9190453

Brent død ved på brannflate i furunaturskog noen år etter en skogbrann. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.

SR0_4171

For å ivareta artsrik slåttemark er det viktig å slå med skånsom redskap, her blir høyet vendt med en liten høyvender på tohjulstraktor.

SIG_2338

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark i Narvikfjella. Bygging av vindmøller kan medføre inngrep i verdifulle naturområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

BB_20160605_0116

Kornblom (Centaurea cyanus) er en ettårig urt i kurvplantefamilien, som har smale blad og intenst blå blomster. Den kan bli nesten én meter lang. Pollen fra kornblom er funnet i torv som ble dannet rett etter istidens slutt, noe som viser at den var en pionerplante i den åpne og næringsrike jorda som fantes da. Da menneskene begynte å dyrke korn, ble kornblom et vanlig ugras i kornåkre. Kornblom dyrkes forøvrig i hager på grunn av de vakre blomstene. Kornblom var et stabilt ugras i kornåkrer i Norge fram til ca. 1920. Deretter er den blitt mer sjelden og mest knyttet til skrotemark med tilfeldige forekomster. Årsaken til tilbakegangen i åkrer er bedre kornrensing. Kilde: Wikipedia og Artsdatabanken

KA_130816_3253

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

KA_200814_108

En flott solnedgang over Femunden.

SIG_7461

Tresatt slåttemark på kalkrik grunn. Fra Gotland, Sverige

KA_05_1_4940

Ausvasstormyra naturreservat har mye rik og ekstremrik myr grunnet en kalkåre som ligger gjennom hele området. Myrene ble slått helt fram til 1950.

BB_20160716_0019

Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

DSC_0273

Lastbærer legger opp tømmer etter hogst.

SIG_8596

Rypejakt i fjellbjørkeskog.

KA_120908_6088

Polarsnipe hekker i arkisk og overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Ringmeringsdata tyder på at mange av polarsnipene som raster i Norge hekker på Grønland og i Canada. Bildet viser en flokk med polarsniper som flyr over en strand under høsttrekket.I bakgrunnen sees to myrsniper.

KA 06 00 0013

Kulturlandskap rundt Semsvannet landskapsvernområde. Her er bildet tatt mot hytta på Tangen.

KA_141227_42

Når kulda kommer legger isen seg fint på mange vann. Da kan en få fine dager på skøyteisen. Bildene er fra en fantastisk dag i romjulen på Steinsfjorden. Isen var speilblank og fuktig luft hadde lagd flotte iskrystaller på isen.

KA_170716_132

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som dykker på Great Barrier Reef.

_6107304

Glissen gammel furuskog med gamle trær.

KA_211030_25

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser en taretråler på vei ut til trålefeltene utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk).

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.