Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_150704_6

En enslig kanopadler på Femundssjøen. Det er ikke alle dager som er like stille som dette.

KA_151105_4

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel og isopor fra et verneområde i Asker kommune.

KA_130813_2639

Et frakteskip i Isfjorden på Svalbard.

KA_130202_0052

En liten og gammel, rød bu ved Stave på Andøya i Vesterålen.

KA_170902_19

Kajakpadling på Drammenselva er en flott opplevelse. Vest for Drammen er det lange strekk med mye natur, mens partiene gjennom Drammen byr på urban natur og bymiljø. Brua på bildet er Landfalløybrua.

BB_20221125_0076

Nytt og brukt utstyr som gis bort, som ellers ikke ville blitt omsatt, bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Bildet viser omsetting av gratis ski under ombruksuka i Oslo.

SR0_7512

Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan. Stasjonen bygd av Norsk Hydro, og sto ferdig i 1911. Kraftverket var i sin tid et av verdens største. Under den andre verdenskrig ble anlegget sabotert i "tunktvannsaksjonen". De gamle lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den nye stasjonen ligger i fjellet innenfor den gamle. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel.

KA_151105_37

Gi aldri opp! Linda dekker skogbunnen med et jevnt lag med gule høstblader og en enslig vikke strekker seg mot himmelen.

KA2_090919_0201

Klatring er en populær friluftsaktivitet på Kolsåstoppen. Her finnes det mange flotte bergvegger for alle ferdighetsnivåer.

P2134778

Rypejakt på vidda i februar.

BB_20160120_0144

På kalde, stille vinterdager fører ofte omfattende trafikk til helseskadelig lokal luftforurensing i storbyer. Dette har sammenheng med at varm luft i høyden holder kaldluften nede i dalbunnen i sjakk, og det danner seg ett "lokk" som hindrer sirkulasjon. Her biler som slipper ut eksos i en trafikkert motorvei i ruchtiden i Oslo.

BB 12 0035

Liten brakkvannsdam med grønnalger og rødalger, på svaberg formet av isens gang under siste istid. Slike dammer kan inneholde livsmiljøer for arter som tåler både salt- og brakkvann.

BB_20180213_0003

Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.

KA_161228_26

Kajakpadling i Oslofjorden vinterstid kan by på mange flotte naturopplevelser. Her fra en romjulstur ut fra Sætre i Hurum kommune. Bildet er tatt ved Håøya.

BB 07 0042

Sandfirsle (Lacerta agilis) hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Her spiser den skrukketrollunger. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

SIG_9380

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

DSC_0286

Lastbærer legger opp tømmer etter hogst.

KA_141222_23

Perlemorskyer over Kjekstadmarka. Perlemorskyer er skyer som blir dannet om vinteren i stratosfæren i høyder på 15000 til 30000 meter. Når sola i horisonten skinner på disse blir solstrålene brutt i iskrystallene på samme måte som når lys går gjennom et prisme, og et flott fargespekter oppstår.

BB 06 0157

En liten fiskebåt kjører en kald vinterdag inn til Råshusbrygga, for å selge fersk fisk. Indre Oslofjord har rike marine ressurser. Sjursøya oljeterminal i bakgrunnen.

BB 14 0250

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning. Bildet viser et skilt som informerer om bearbeiding av hval i kjøttkokeri.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.