Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB 09 0005

Skitur i tåkete fjellbjørkeskog.

KA_120907_5912

En korsedderkopp har spunnet sitt nett. En person står bak og titter.

KA_091008_2872

Høststemning langs en av de mange kanalene som strekker seg gjennom Øyerndeltaet.

BB 14 0254

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning.

_SRE0377

Urskogsnær furuskog med mye død ved og gamle trær. Dette er viktige miljøer for mange krevende og rødlistede sopp- og lavarter.

SR0_2486

Grov vidkronet eik i kulturlandskapet.

SR0_2479

Grov eikebark.

KA_140617_5564

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_140201_0209

Enkelte vintre byr på mengder med løssnø, slik som her vinteren 2014 på Norefjellmassivet. Det er en stor opplevelse å gå på skitur i slike drømmeforhold med snøtunge graner og et nesten helt hvitt landskap.

KA_090214_0250

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Steinflybakkan med utsikt over Valdresflya.

KA_170709_82

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.

KA_180304_250

Adventdalen er Svalbard motorvei for snøscootere. Den brukes flittig av folk som skal for eksempel til Fredheim eller østkysten.

KA_130816_3412

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

BB_20170807_1024

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. I flere tiår etter at kulldriften har opphørt og slagghaugene har ligget i ro forurenses vann, jordmonn, og vegetasjon. Undersøkelser foretatt i 2018 viser at bekkene nærmest gruvetipp fremdeles hadde svært dårlig vannkvalitet, som følge av høye konsentrasjoner av kobber, nikkel, sink, aluminium, jern og sulfat. Lenger ned renner elveløp i Bjørdalen, som ikke er preget av forurensning.

SIG_6322

Artsrike slåttemarker finnes som skjøttes ekstensivt finnes også sørover i Europa, spesielt i fjellområdene. Her fra nord i Italia.

KA_150704_121

Fiske en varm sommerkveld ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark like før sola går ned i horisonten.

BB 14 0042

Skilt som henviser båter bort fra badestranden. Ulike privatiseringstiltak kan gjøre badestrender lite attraktive eller tilgjengelige.

SR0_8797

Landskap, sen høst ved Semsvannet

KA_07_1_1291

På stranden samler det seg mange tomme skal fra ulike strandsnegl.

BB_20170915_0037

Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.