Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
_5140247 / Lempholemma botryosum
Druelakrislav (Lempholemma botryosum) vokser på solåpne, sør- til vestvendte kalkberg på varme lokaliteter.
KA_110909_3198 / Cortinarius suaveolens / Lilla jordbærslørsopp
Lilla jordbærslørsopp er en sjelden slørsopp som danner mykorrhiza med lind og trolig hassel og eik. De fleste funnstedene er i kalklindeskog, men den er også funnet i rik amfibolitt-lindeskog. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.
fig14 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav
Lavartene mørk og lys brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.
SIR_7854 / Hydnellum gracilipes / Skyggebrunpigg
Hydnellum gracilipes er en meget sjelden piggsopp trolig knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Her er den funnet under en furulåg i mineralrik sandfuruskog i bratte, varme, søvendte skrenter.
BB 12 0445 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst urt, rikelig frøformering og har evnen til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.
KA_090622_1350 / Neottia nidus-avis / Fuglereir
Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp.
BB 10 0335 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Bombus lucorum / Lys jordhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian
Lys jordhumle hann og neslesommerfugl som sanker nektar på bakketimian. Bakketimian er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.
KA_230929_15 / Perisoreus infaustus / Lavskrike
Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.
KA_150709_50 / Dactylorhiza incarnata cruenta / Blodmarihand
Blodmarihand er vanligst i fjellskogen på kalkrike myrer. Den kan også finnes på fuktige beiteenger, slåtteenger og skogsenger og strandenger. Den er kjent fra Karlsøya i Troms i nord og ned til Østfold og Vestfold i sør, men er vanligst i Midt-Norge.
BB_20240811_0041 / Chamerion angustifolium / Geitrams
Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. Geitrams sees i forgrunnen.
KA_120325_0962 / Bubo scandiacus / Snøugle
Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla som lander med bytte på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.
BB 09 0123 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp
Grann styltesopp er en sjelden sopp som fruktifiserer sent om høsten. De fleste norske funn er gjort på kalkrike strandberg (også kalt grunnlendt baserik naturmark) i Oslofjorden, der det ofte lever mange andre rødlistearter.
bb207 / Caltha palustris / Bekkeblom
Blomstrende bekkeblom i elv.
KA_100925_7724 / Rangifer tarandus / Rein
Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk på vandring i fjellskogen. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.
KA_110923_3753 / Ramaria krieglsteineri
Ramaria krieglsteineri er en sjelden korallsopp knyttet til kalkrike miljøer. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.
DSC_0421 / Cortinarius mussivus / Stor bananslørsopp
Slank bananslørsopp (Cortinarius mussivus) er en mykorrhizasopp knyttet til gran i rike kalkskoger. Soppen dufter svakt av banan.
KA_210525_28 / Ovis aries / Sau
Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.
KA_210525_9 / Ovis aries / Sau
Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.
BB_20160723_0418 / Ursus maritimus / Isbjørn
Bildet viser isbjørn som kommer opp av vannet. Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html
KA_160521_40 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik
Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1068
1069
1070
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.