Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
bb239 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk
Fanging av buttsnutet frosk (Rana temporaria).
BB 07 0002 / Potamogeton natans / Tjernaks
Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker
Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.
SIR_7094 / Rhodocybe popinalis / Beltevæpnerhatt
Nedbryter på strø, strandart, med mange funn i sanddynelandskap. Her på strandnær sandrikt sauebeite.
BB 05 0185 / Acer platanoides / Spisslønn
Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Trifolium pratense / Rødkløver
Småbruk med ugjødsla naturbeitemark dominert av prestekrage (Leucanthemum vulgare) og rødkløver(Trifolium pratense).
BB 13 0008 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval som spiser sild, med hus på Andøya i bakgrunnen.
KA_160817_46 / Larus fuscus / Sildemåke
Larus fuscus fuscus
Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Nordlig sildemåke som vises på bildet er en av tre underarter av sildemåke i Norge. Den har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Den hekker fra Sør-Trøndelag og nordover.
KA_100920_7217 / Phaeoceros carolinianus / Gulnål
Gulnål er en sjelden mose som vokser på leire. Den kan finnes i åkerkanter, elvekanter og andre fuktige områder med leire. Her er den fotografert i en åkerkant ved Leira i Skedsmo kommune.
KA_130819_4205 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.
KA_120327_3755 / Tussilago farfara / Hestehov
Hestehoven er en av de tidligste vårblomstene.
KA_230929_25 / Perisoreus infaustus / Lavskrike
Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.
bb643 / Carex rhynchophysa / Blærestarr
Blærestarr vokser i Norge bare i Oslo, Asker, Bærum og Gran kommuner. Hovedforekomstene ligger i tilknytning til Sørkedalsvassdraget med Bogstadvatnet. Arten er knyttet til rik starrsump og vasskanter, en mer sjelden gang til rikmyr (ref. Artsdatabanken).
KA_140625_5944 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel
KA_110608_2909 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø
Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no
BB 12 0329 / Bombus hortorum / Hagehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle
Hagehumle som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
KA_210815_30 / Ovis aries / Sau
En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.
BB 09 0033 / Gulo gulo / Jerv
Jerv (Gulo gulo) fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven i stor grad et høyfjelldyr, som først og fremst livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.
BB 07 0074 / Orchis mascula / Vårmarihand
Pinus sylvestris / Furu
Vårmarihånd (Orchis mascula) er en orkidé som vokser på åpen, tørr og gjerne kalkholdig jord i bl.a. skog og tørrbakker. Her på kalktørrenger og åpen kalkfuruskog ved Oslofjorden.
KA_100630_4932 / Ligusticum scothicum / Strandkjeks
Strandkjeks er en vanlig kystart som er tilpasset et liv i strandsonen. Den vokser på tangvoller, strandberg og strandenger.
BB 15 0152 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Stellaria nemorum / Skogstjerneblom
Trifolium pratense / Rødkløver
Veikanter med rike forekomster av rødkløver er viktige humlemiljøer. spesielt for slåttehumle. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.
BB 09 0369 / Mergellus albellus / Lappfiskand
Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hunn.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1057
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
1066
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.