Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_150407_134 / Uria aalge / Lomvi
Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser masse lomvi liggende på vannet utenfor Hornøya.
KA_160918_206 / Rangifer tarandus / Rein
Det er to tamreinselskap som har konsesjon for reindrift i Jotunheimen og det er Lom Tamrein As og Vågå Tamrein As. De har rundt 2400 dyr hver i vinterflokken, så med kalvetilveksten kan det være 7-8000 rein som beiter i Jotunheimen og området rundt. Kilde: https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/
KA_08_1_2005 / Stropharia aeruginosa / Irrgrønn kragesopp
Irrgrønn kragesopp er en av våre vanlige sopper. Den forekommer på bakken og på død ved i barskog og løvskog.
BB 09 0371 / Mergellus albellus / Lappfiskand
Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.
bb142 / Castor fiber / Bever
Beveren greier å felle greove osper, men her har den gitt opp før den har blitt ferdig med joben.
KA_220608_3 / Ovis aries / Sau
Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.
KA_07_1_1523 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel
Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) på tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.
BB 12 0329 / Bombus hortorum / Hagehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle
Hagehumle som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
bb386 / Phellinus ferrugineofuscus / Granrustkjuke
Granrustkjuke (Phellinus ferogineofuscus) er en sopp som vokser på lite nedbrutte læger av gran.
BB_20181115_0087 / Falco peregrinus / Vandrefalk
Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.
KA_150812_18 / Vicia pisiformis / Ertevikke
Ertevikke er en sjelden erteplante som vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik/kalkrik berggrunn ved Oslofjorden. Her ser vi plantens belger.
bb538 / Vulpes lagopus / Fjellrev
Hvilende fjellrev. Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.
SIG_0145 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs har kjerneområde i midtre deler av Buskerud og Oppland. Mjuktjafs vokser hovedsaklig på gran i gammel granskog og barblandingsskog på steder med forholdsvis høy luftfuktighet, gjerne også høy bakkefuktighet.
SIG_0325 / Eriophorum brachyantherum / Gulmyrull
Rikt kildesig med gulmyrull.
KA_150709_51 / Dactylorhiza incarnata cruenta / Blodmarihand
Blodmarihand er vanligst i fjellskogen på kalkrike myrer. Den kan også finnes på fuktige beiteenger, slåtteenger og skogsenger og strandenger. Den er kjent fra Karlsøya i Troms i nord og ned til Østfold og Vestfold i sør, men er vanligst i Midt-Norge.
SIG_3847 / Bryoria smithii / Piggtrollskjegg
Steinblokk med piggtrollskjegg i humid skyggefull skog i liside.
KA_160625_120 / Ursus arctos / Brunbjørn
Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en bjørn som skiter.
KA_160816_463 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn sittende på en øy. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB_20170908_0033 / Tilia cordata / Lind
Kartlegging av sopp i kalklindedeskog. Kalklindeskog er en av våre mest artsrike og truede naturtyper. Naturtypen er i Norge begrenset til Oslofjordregionen. Mange truede marklevende sopparter lever i mycorrhiza (samliv) med de gamle lindetrærne. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på naturtypen, da både miljøet og mange arter som er knyttet til miljøet finnes svært få andre steder. Bildet viser to svært gamle linder.
SIG_4165 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1044
1045
1046
1047
1048
1049
1050
1051
1052
1053
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.