En havørn sitter på en stake og tørker vingene sine.

Sjøørret er en underart av ørret. Den er anadrom, som vil si at den vandrer mellom ferskvann og saltvann under sin livssyklus. Som ungfisk lever den de første årene i elver før den trekker ut i fjordene som voksen. Under gyting trekker den tilbake til elva. Under halvparten av fiskene gyter mer enn en gang. Bildet viser en stor, utgytt og død sjøørret.

Bever lager karakteristiske sportegn når deg feller trær og gnager bark. Her har den spist bjørk på vårsnø langs en bekk. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.

Liten salamander (Triturus vulgaris) formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Her en voksen hann på land. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

Hvitbergknapp vokser på tørre, gjerne kalkrike berg og solvarme skrenter. Her er den fotografert på artsrike tørrberg ved Notodden sentrum. Slike lokaliteter er ofte truet av gjengroing grunnet opphørt hevd.

Toppmeiser en nokså liten meis med en karakteristisk fjærtopp på hodet og mønstret i svart og hvit. Norge er toppmeis vanlig i barskog, ofte eldre mose- og lavrik barskog, nord til Nordland.

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. I forgrunnen står det et havørnpar på en holme.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

Salg av reker og annen fersk og kortreist sjømat, fisket i indre Oslofjord, til hovedstadens befolkning. Indre Oslofjord har rike marine ressurser.

Bildet viser tidligere gressplen, som har blitt en eng dominert av prestekrage fordi man har latt være å klippe den som plen.

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser lappugle som speider fra sin sitteplass.

Granplantasje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

Bølgekjuke forekommer i gammel gran- osp- og blandingsskog (gjerne på litt bedre boniteter), sjeldnere furuskog. Nedbryter (saprofytt) på læger av særlig gran og osp, men også andre treslag. På bildet vokser den på høystubbe av gran i rik lavlandsskog.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.

Vedsikaden Cixidia confinis lever som nymfe på død ved angrepet av bl.a. hvit tømmersopp. Her som nyklekt voksen. Arten er knyttet til varme furuskogslokaliteter med mye død ved.

Ruovdasnjargga er et av 38 områder som er kartlagt som nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap og det ligger inne i Manndalen i Kåfjord kommune. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon var hovedkategorier som inngikk i registreringen. På bildet er det geiter som går på beite.