Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20160715_0729

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubanebukker. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virsomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

SIR_2419

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

BB 15 0348

Liten søplefylling med bildekk i kystlynhei, som er forfall og tidlig gjengroing. Det tar svært lang tid før dette er brutt ned i naturen.

BB_20240806_0077

Industrielt uttak av torv fra norske myrer, til produksjon av ulike torvprodukter, fører til omfattende klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Spesielt er høymyrene utsatt. En stor del av de registrerte torvuttakene ligger på typisk høymyr eller atlantisk høymyr. Dette er naturtyper som er sterkt truet i Norge og Europa. Alt dyre- og planteliv på den opprinnelige myra forsvinner som følge av slik virsomhet og alle andre viktige økosystemtjenester opphører, samt fører i tillegg til omfattende drenering av omkringliggende arealer. Bildet viser aktivt torvuttak på atlantisk høgmyr på Andmyran, som har en av de største torvuttakene i Norge. Tiltaket har beslaglagt store arealer med nasjonalt vedifull myr, og har i tillegg dreneringsmessig påvirkning på gjenværende myrarealer som ligger inntil.

KA_110816_7213-7221

Elvedelta er svært rike og produktive økosystemer og ofte med stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst-, hekke- og også overvintringsområder for en lang rekke fuglearter, og inneholder vegetasjonssamfunn og plantearter som er spesielle for slike områder. Elvedeltaet i Orkanger var så og si urørt rundt 1920. Etter dette har det skjedd en gradvis utbygging av elveoset med havneanlegg og industri. Elvedelta er i dag en naturtype under stort press fra utbyggingsinteresser.

KA_170922_41

Liadalane naturreservat ligger i nedre del av elva Vinstra der den renner ut i Gudbrandsdalen. Bekkekløfta består bl.a. av rike løvskoger med et svært rikt artsmangfold. Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter.

BB_20170520_0085

Bildet viser høyproduktiv, gran-naturskog langs en bekk, med store konsentrasjoner død ved . Dette er et verdifullt naturmiljø for biologisk mangfold.

KA_170606_53

Hogstflater sett i fugleperspektiv. Kjøresporene etter skogsmaskinene kan sette tydelige spor i marka hvis hogsten blir gjennomført på ugunstig tid.

KA_140615_5069

Abstrakt detalj fra havet.

BB_20250528_0005

Bildet viser skilt som er satt opp på en fergebrygge for å bevistgjøre folk i hvorfor de ikke skal kaste plast og annen søppel i sjøen. For plast og isopor bruker svært lang tid på fullstendig nedbrytning i sjøvann. Sigarettfilter bruker også mange år.

BB_20170915_0040

Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon

KA_140417_2291

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

KA_140730_1110

Jotunheimen har mange flotte fiskevann. Bildet viser en fiskeglad gutt i Gravdalen. Regnbuen lyser i bakgrunnen.

KA 01 00 0366

Imsdalen i Ringebu kommune innehar store kvaliteter knyttet til biologisk mangfold i barskog. Her er bildet tatt fra vestsiden av dalen i det som er urskogsnær granskog. På andre siden ser en over på urskogsnær furuskog.

KA_120918_3978

Forfallent hus på bygda.

BB_20210620_0405

Blokkmark med urskogsnær furuskog som ikke er vernet.

SIG_5213

Soloppgang med frostrøyk i gammelskogen. Her i ensjiktet eldre furuskog.

BB 14 0248

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning. Bildet viser et skilt som informerer om båtene som ble brukt på stasjonen.

P9190454

Sot og kullrester i furunaturskog noen år etter en skogbrann. De fleste gamle trærne med grov bark har overlevd, men lyngen er svidd av. Mange trær er døde, men flere eldre trær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.

SR0_4293

Åpen kalkmark langs vestvendte og værutsatte kalkberg på Fugløya, Larvik.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.