Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplantene granvbergknapp og syrin. Begge har spredd seg ut fra hager i overkant. Gravbergknapp ses som tette grønne tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

Biolog undersøker barken på en grov og tidligere styvet ask i kulturlandskapet. Slike trær er viktige bl.a. for en rekke rødlistede lavarter.

Biolog som undersøker en gammel alè dominert av ask (Fraxinus excelsior) og lønn (Acer platanoides). Enkelte av trærne begynner å bli hule og har mye gnag etter insekter. Slike miljøer er viktige for en lang rekke sjeldne og truede arter av insekter, sopp, lav og moser. De gamle trærne kan også være viktige hekkemiljøer for fugl og flaggermus.

Kalkberg med flere krevende og lyselskende skorpelav. Her er bergveggen i ferd med å gro igjen med syrinbusker (innført art) og annet kratt, en stor trussel mot flere rødlistede lavarter.

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

Biolog undersøker barken på en grov og tidligere styvet ask i kulturlandskapet. Slike trær er viktige bl.a. for en rekke rødlistede lavarter.

Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplantene filtarve og syrin. Begge har spredd seg ut fra hager i overkant. Filtarve ses som tette hvite tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.

Biolog undersøker barken på en grov og tidligere styvet ask i kulturlandskapet. Slike trær er viktige bl.a. for en rekke rødlistede lavarter.

Spredning av fremmede arter og hyttebygging er de største trusselen mot den unike engvegetasjone som finnes på øyene i Oslofjorden. Her en ung busk av den fremmede hageplanten syrin som har etablert seg på en eng med svært verdifull og artsrik vegetasjon. Syrin har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. På øyene i indre Oslofjorden har syrin i stor grad erstattet biologisk verdifull engvegetasjon.

Urterike kalktørrenger med lang kontinuitet med vårbrenning for å bedre beite. Brann som skjøtsel er gunstig for flere krevende arter, men er i dag lite brukt. Her ses en brannskadet ask i kant av enga.

Hogd hul ask i urbant miljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule edelløvtrær er blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

Kulturlandskap med restaurerte styvingsask på sauebeite. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle askene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en askestamme. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Syrin er problematisk når den er plantet i nærhten av verdifulle engmiljøer og områder med åpen grunnlendt kalkmark og strandberg. Den har evne til å bre seg utover med rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster som erstatter den naturlige vegetasjonen.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Bildet viser Anders Endrestøl, Oddvar Hanssen og Magne Flåten som jobber med overvåkning av bestanden av eremitt på Tønsberg kirkegård. Anders står oppe i stigen og forsøker å få øye på biller nede i hulrommet i den hule aska. Prosjektet ledes av NINA.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Bildet viser Anders Endrestøl som titter ned i hulrommet i aska for å se om han kan oppdage en voksen bille av eremitt. Arbeidet er en del av overvåkningen av bestanden av eremitt i Norge og ledes av NINA.

Storfe gjør en god jobb med å holde det gamle kulturlandskapet åpent. Det gir en rik flora og fauna og gir de gamle trærne gode livsvilkår. Her en havnehage med gammel ask, der dyrene ganske nylig er sluppet på beite. Bare brennesle har de enda ikke spist.