Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2641
KA_090928_2842
Gammel barskog med mye død ved i Kolsåsstupene naturreservat.
BB 10 0117 / Gentianella uliginosa / Smalsøte
Smalsøte er en sjelden plante knyttet til relativt kalkrike strandenger. Planten har gått sterk tilbake som følge av gjengroing, samt utbygging og utfylling. Nylig ble arten gjenfunnet i indre Oslofjord etter flere tiår siden siste funn ble gjort.
BB 15 0350 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Cygnus olor / Knoppsvane
Elodea canadensis / Vasspest
Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Som bildet viser beites vasspest av knoppsvane, og kan sannsynlivis også spres med vannfugl.
SIG_0764 / Dichomitus squalens / Kelokjuke
Kelokjuke på død ved av furu. Arten er knyttet til gammel furunaturskog.
SIG_0831 / Anomoporia bombycina / Huldrekjuke
Huldrekjuke er en sjelden kjuke som er knyttet til rike lavlandsskoger med mye død ved. Her på furulåg i dødvedrik furuskog.
_SRE7677 / Carex hartmanii / Hartmansstarr
Hartmanstarr er en sjelden plante, med en hoveddel av forekomstene på kalkgrunn på svaberg og i bergsprekker med sesongpreget sigevasspåvirkning.
KA_05_1_5507
Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.
SIG_4898 / Ramaria brunneicontusa / Gullkorallsopp
Gullkorallsopp (Ramaria brunneicontusa) danner mykorrhiza med gran, og danner ofte hekseringer i moserik kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Arten har sterk tilknytning til eldre skog. Den har en markert sørøstlig utbredelse, med sterkt tyngdepunkt i kambrosilurområdet i det geologiske Oslofeltet nord til Mjøsa
BB 09 0338 / Menyanthes trifoliata / Bukkeblad
Podiceps auritus / Horndykker
Horndykkeren er en middels stor dykker og er på størrelse med ei krikkand. I hekkedrakten er den lett gjenkjennelig med rustrød kropp, mørk rygg, svart hode og gulorange fjærtopper på sidene av hodet. I vinterdakt blir den nesten ensfarget gråhvit. Den hekker sparsomt i vegetasjonsrike tjern over store deler av landet.
BB 05 0188 / Carex capillaris / Hårstarr
Hårstarr (Carex capillaris) er en plante knyttet til kakrike myrer og kilder. Den forekommer sjelden i lavlandet.
KA_090620_1213 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille
Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.
SR0_3484
Sprikepiggfrø har hatt en markert nedgang i funnfrekvens de siste tiårene, og fordi den er knyttet til habitater som er sårbare eller i tilbakegang. Arten har vært relativt hyppig i kulturlandskapet i baserike områder nord til Trøndelag.
_8220183 / Glypholecia scabra / Kalkskjold
Kalkskjold er utbredt i tørre, kalkrike områder i Norge. I Norge tilhører arten det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Kjerneforekomstene ligger i kulturlandskapet i Nordherad i Vågå, hvor arten har vært kjent siden 1832
BB_20170824_0072 / Pentatoma rufipes / Rødfottege
Rødfottege som sitter på hatten til en tårekjuke. Rødfottege er vanlig på løvtrær og løvbusker i Sør-Norge. Den voksne er 11-15 mm lang, flattrykt, bred, mørk brunrød til bronsefarget, har rødgule ben og flekk på ryggen.
BB 15 0641
Urskognære granskoger med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning er spesielt viktig livsmiljø for mange truede arter av sopp, lav og insekter.
BB_20160723_0655 / Ursus maritimus / Isbjørn
Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html
BB 05 0293 / Cygnus olor / Knoppsvane
Knoppsvane (Cygnus olor).
DSC_5356 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger
Gråsotbeger (Cyphelium inquinans) er en liten skorpelav med små runde apotecier på 1-2 mm. Her ses den som svarte prikker på den nakne veden av en svært gammel gran i urskogsnær fjellskog.
SIG_3141
Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på god bonitet. Normalt blir slike areal tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.
BB 10 0186 / Microtus agrestis / Markmus
Microtus oeconomus / Fjellmarkmus
Markmus og fjellmarkmus (tidligere kalt fjellrotte) er to nært beslektede mus i hamsterfamilien som ikke kan bestemmes med sikkerhet i felt. For sikker artsbestemmelse må man studere forskjeller i tennene. I likhet med lemen har artene høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 5-6 unger og få 2-6 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I "museår" kan fjellmarkmusa være den vanligste smågnagerarten i høyfjellet. Markmusartene utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.