Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3354

BB 05 0346 / Betula pendula / Hengebjørk

Oppbygd steingjerde langs en gammel vei og husmannsplass. Dette gamle kulturminner som gir kulturlandskapet historisk dybde.

BB_20170617_0201 / Boloria selene / Brunflekket perlemorvinge <br /> Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

BB_20170617_0201 / Boloria selene / Brunflekket perlemorvinge
Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

Brunflekket perlemorvinge som søker etter nektar på skogstorkenebb, med engsoleie i bakgrunnen. Brunflekket perlemorvinge er en sommerfugl i gruppen perlemorvinger. Vingeoversidene er oransje med svarte flekker, mens undersidene er i gule og brune sjatteringer med flere sølvhvite felter. Arten er svært lik rødflekket perlemorvinge, men de to artene kan skilles på fargetegningene på bakvingeundersiden. Brunflekket perlemorvinge er vanlig over hele landet i enger og skoglysninger, der den flyr i juni og juli. Larven lever på fioler.

SR0_8027 / Centaurium littorale / Tusengylden

Nedbygging og slitasje er trusler mot tusengylden og strandenglokalitetene våre.

SIG_8890 / Ulmus glabra / Alm

Gammel og tidligere styvet "blekksprut-alm" klamrer seg fast til en kalkblokk med røttene og finner næring i det porøse og kalkrike fjellet.

P5126355 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål <br /> Ulmus glabra / Alm

P5126355 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål
Ulmus glabra / Alm

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm.

BB_20210626_1002 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt <br /> Fratercula arctica / Lunde

BB_20210626_1002 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt
Fratercula arctica / Lunde

Lunde hekker i Norge i sjøfuglkolonier fra Rogaland til Varangerfjorden i Finnmark, men det meste av bestanden holder til fra Lofoten til Nordkapp. Føden består av småfisk. Lunden overvintrer ute i havet fra Barentshavet og sørover i Nord-Atlanteren. Lunde er fremdeles Norges tallrikeste sjøfugl. Men mange bestander har opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Bildet viser lunde i sommerdrakt og planten skjørbusurt, som trives spesielt godt som følge av gjødslingen som fuglene bidrar med.

SIG_9690 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

KA_220531_18 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_2854 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

Legesteinfrø Lithospermum officinale vurderes som nær truet (NT) fordi den har et begrenset antall forekomster og en trolig fragmentert utbredelse i kombinasjon med tilbakegang. De fleste forekomstene er isolerte og virker relikte, kanskje fra postglasial varmetid, mens spredningsevnen og spredningsdistansen ikke vurderes å være svært stor. Den er knyttet til rik lauvskog og barskog, med noen forekomster i skogkanter og noen få på skrotemark i tettbygde strøk.

BB 10 0383 / Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken

BB 06 0155 / Primula veris / Marianøkleblom

En allé er en gate eller vei med trær på begge sider. En allé er en gate eller vei med trær på begge sider. Aléer med store og gamle trær er viktige livsmiljøer for en rekke sjeldne og truede arter av insekter og lav. De gamle og hule trærne er også viktige livsmiljøer for fugler. Her en av de eldste og mest markante alléene på Nesodden. I veikanten vokser den kravstore planten maria nøkleblom.

SIG_6698 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.

BB_20250604_0015 / Lupinus polyphyllus / Hagelupin

I henhold til forskrift om fremmede organsimer er det forbudt å innføre, sette ut og omsette planter som står i vedlegg I forskriften. Dette gjelder bla. hagelupin, som er vurdert å utgjøre svært høy økologisk risiko for norsk natur. Likevel er det noen som bryter med dette regelverket og selger slike arter, som her salg av hagelupin i et planteutsalg på Nesodden.

BB_20160710_0232 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Lavandula angustifolia / Lavendel

BB_20160710_0232 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Lavandula angustifolia / Lavendel

Bildet viser neslesommerfug som søker nektar på prydplanten lavendel i en hage. Lavendel er en attraktiv næringsplante for insekter. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

BB 05 0353 / Fraxinus excelsior / Ask

Tåkefullt åpent kulturlandskap med store frittstående trær og grusvei.

BB 14 0148 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel <br /> Coenonympha hero / Heroringvinge

BB 14 0148 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Coenonympha hero / Heroringvinge

Heroringvinge som sanker nektar på hvitbladtistel. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Hvitbladtistel er en vikitg næringsplante for mange insektarter.

KA_220531_14 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20160617_0009 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Trifolium medium / Skogkløver

BB_20160617_0009 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Lotus corniculatus / Tiriltunge
Trifolium medium / Skogkløver

Indre Oslofjord har kalkrik bergrunn med rik og svært verdifull flora og tilhørende insektfauna. Naturområdene er imidlertid truet av av utbygging, samt at utbygging av nærområdene fører til økt bruk, slitasje og spredning av fremmede planter fra boligområdene. Bildet viser grunnlendt kalkmark med store mengder knollmjøurt, som er en god indikator for slike verdifulle miljøer, og kraner som bidrar til boligutbygging på inntilliggende arealer.

BB 13 0402 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 13 0402 / Bombus hortorum / Hagehumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

Hagehumle som sanker nektar på engknoppurt. Engknoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170908_4 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.