Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

BB_20160821_0457 / Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Bildet viser en svømmende havert.

KA_150619_6 / Ophrys insectifera / Flueblom

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

BB_20190623_0652 / Dryocopus martius / Svartspett

Svartspett er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den hekker i Norge i bar- og blandingsskog, særlig på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er den svært fåtallig. Arten har et ganske allsidig habitatvalg, men er gjerne knyttet til eldre skog med døde eller døende trær og store reirtrær (ofte osp eller furu). Den hakker ut nye reirhull hvert år og skaper på den måten hekkeplasser for andre hulrugende fugler, som ugler, skogdue og kvinand. Hovednæringen til svartspett er maur. Voksne svartspetter er standfugler som holder til i samme område året rundt, mens ungfuglene sprer seg over kortere avstander. Bildet viser ung svartspett i reirhullet, i en gamme osp.

BB 08 0143 / Garrulus glandarius / Nøtteskrike

Nøtteskrike er en vanlig standfugl som holder til i ulike typer skog. Bildet er tatt på foringsplass.

BB_20251023_0216 / Uria aalge / Lomvi

Kajakkpadling innbærer nærkontakt med naturen, her med en tillitsfull lomvi. Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer.

BB_20190129_0279 / Rallus aquaticus / Vannrikse

Vannrikse er en uvanlig våtmarksfugl i Sør-Norge, som lever skjult i næringsrike våtmarksområder med høy vegetasjon, vanligvis i takrørskoger. Noen trekker sørover om vinteren, mens andre overvintrer på steder med åpent vann. Bildet viser en overvintrende fugl.

KA_160501_69 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en han i parringsdrakt. I nedre del av bildet er ryggkammen til en storsalamander synlig.

BB_20160726_0491 / Rissa tridactyla / Krykkje

Isfjell med en flokk rastende krykkjer og Botnfjellbreen i Kongsfjorden i bakgrunnen. Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den er vanlig fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

BB 13 0463 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hann og speilinger. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

KA_140612_4025 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er den fotografert på Svalbard hvor den er fåtallig.

bb626 / Arnica montana / Solblom

Ugjødsla slåtteeng med store mengder av planten solblom. Denne skjøtselskrevende planten vokser vanligvis i ugjødsla slåtteenger og beitemarker

BB_20200112_0024 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter den rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser.

BB 06 0034 / Bufo bufo / Nordpadde

Overkjørt padde under vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

BB 11 0056 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen på vandring på isen over en elv. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

SIR_6157 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

Froskebit (Hydrocharis morsus-ranae) har få og fluktuerende forekomster, knyttet til utsatte naturtyper. Arten er funnet svært spredt i 9-10 dammer og tjern her i landet Froskebit forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Flere av forekomstene er dammer og små tjern og utsatt for drenering og gjenfylling.

KA_05_1_5753 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra (Rangifer tarandus) har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Her er det en reinsbukk i solnedgangen.

BB_20160604_0911 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk som blåser opp kinnposene under kurtisen på forsommeren.