Tunge inngrep i gammel furunaturskog ved bygging av vannkraftverk. Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og årsak til naturtap.

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

Strømgate under Gaustadtoppen ved Rjukan

Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Tropisk tåkeregnskog og bilvei i Tully Falls National Park, som er en del av Wet Tropics World Heritage Area lengst nordøst i Australia. Wet Tropic regnes som verdens eldste regnskog. Dette er den mest artsrike skogtypen i Australia, med med flere primitive planter som ikke finnes andre steder i verden. Denne bilveien som går i kanten av regnskogen ved Ravenshoe har innvirkning på skogsmiljøet ved at den øker dødligheten til dyrearter som er utsatt for å bli påkjørt. Forøvrig er veibygging i områder som ikke er vernet ofte en inngangsport for fremmede arter og fører til videre utnyttelse, ødeleggelse og oppsplitting av regnskogen.

Hogstflater i gransumpskogen sett i fugleperspektiv. Gamle grøfter sees tydelig gjennom området. Grøfting av sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

Kulldriften har satt sine tydelige spor i kullhavna i Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet. Her fra Hemsedal, Buskerud.

Mudring, spregning og deponering av masser i fjordsystemer kan medføre betydelige miljø- og helsekonsekvenser. Her pågpår arbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, der det har vært mye debatt omkring trykkbølgenes effekter på dyreliv og faren for spredning av miljøgifter.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet

Hogd hul ask i urbant miljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule edelløvtrær er blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

Vindmøllepark som preger himmelsynet på Trøndelagskysten, her fra Hitra.

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier.