Bygging av Nesjødammen i årene 1958-71 innebar en av de mest alvorlige naturinngrepene i Norge, der hele elve- og myrlandskapet i Nedalen ble lagt under vann.. Utbygginga meførte oppdemning av et av landets aller mest verdifulle områder for våtmarksfugl og fjellplanter. Utbygginga var en alvorlig konfliktsak og medførte stor samfunnsdebatt.Bildet viser Nesjødammen, som er 1050 meter lang, 40 meter høy og bygget med morenekjerne.

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

Kelogadd med brannspor stående igjen på hogstflate etter hogst av gammel naturskog. Gadden hadde mange ulike rødlistearter av lav. På bildet ses bl. a. den gule ulvelav og den brune mørk brannstubbelav. Kontinuitetetn av død ved er nå brutt på stedet og mange dødvedelementer ødelagt. Selvom dette elementet er spart har artene en vanskelig fremtid.

Industrielt uttak av torv fra norske myrer, til produksjon av ulike torvprodukter, fører til omfattende klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Alt dyre- og planteliv på den opprinnelige myra forsvinner som følge av slik virksomhet og alle andre viktige økosystemtjenester opphører, samt fører i tillegg til omfattende drenering av omkringliggende arealer. En stor del av torvuttakene ligger på høymyr, som er en naturtype som er sterkt truet i Norge og Europa og som vi derfor har et særlig internasjonalt ansvar for å bevare. Bildet viser område med aktivt torvuttak på atlantisk høgmyr på Andmyran, som har en av de største torvuttakene i landet. Tiltaket har beslaglagt store arealer med nasjonalt verdifull myr, og har i tillegg dreneringsmessig påvikning på gjenværende myrarealer som ligger inntil.

Bygging av motorveger krever mye areal. Her fra byggingen av E16 fra Sandvika til Skui.

Mudring, spregning og deponering av masser i fjordsystemer kan medføre betydelige miljø- og helsekonsekvenser. Her pågpår arbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, der det har vært mye debatt omkring trykkbølgenes effekter på dyreliv og faren for spredning av miljøgifter. Her er det lagt ut lenser for å begrense spredning av partikler som inneholder miljøgifter.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Bildet viser nylig utført boligbygging og tilhørende veibygging og terrengendinger i en bratt skråning. Slik utbygging i bratt terreng kan medføre omfattende inngrep, inngrep som er synlig på lang avstand.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet. Her fra Hemsedal, Buskerud.

Duping av urene masser inn i et avsatt naturområde i forbindelse med boligbygging i Porsgrunn. Slike ulovlige inngrep truer våre siste rester av intakt urban natur.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.

Ørin naturreservat et stort marint elvedelta ved utløpet av Verdalselva i Trondheinsfjorden. Området har også en internasjona lStatus som Ramsarområde og er et klassifisert som "Important Bird Area" (IBA) av internasjonal betydning. Det er en av flere internaasjonalt viktige rasteområder for våtmarksfugl i Trondheimsfjorden. Det har over mange tiår vært en gradvis utfyllling og utbygging av de sørlige delene av gruintvannsområdet, som har forringet områdets naturverdi og skapt store konflikter med naturverninteressene.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Indre Oslofjord har kalkrik bergrunn med rik og svært verdifull flora og tilhørende insektfauna. Naturområdene er imidlertid truet av av utbygging, samt at utbygging av nærområdene fører til økt bruk, slitasje og spredning av fremmede planter fra boligområdene. Bildet viser grunnlendt kalkmark med store mengder knollmjøurt, som er en god indikator for slike verdifulle miljøer, og kraner som bidrar til boligutbygging på inntilliggende arealer.

Bildet viser naturlig strandsone med kajakkpadler i forgrunnen og utsprengning og utfylling av strandsone i bakgrunnen, i det som skal bli et kjempestort industri og kaiområde i tidligere Mandal kommune. Dette er eksempel på inngrep som ødelegger vår kystnatur og våre friluftsmuligheter.

Kulldriften på Svalbard setter sine tydelige spor. Snøen rundt kullhavna i Longyearbyen inneholder tydeligvis mye kull. Gruvevirksomhet forurenser ikke bare snø, men også jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Gravatnsmagasinet demmes opp av flere større dammer. Disse er hovedsakelig steinfyllingsdammer. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

Hul eik i bymiljø, der hulheten er fyllt med sement. Når hullet tettes mister det sin funksjon for alle insektene og soppene som er avhengig av hule trær. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.