Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB_20160721_0518 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørnfamilie som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell, i mangel på annen mat. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

KA_110715_4547 / Scomber scombrus / Makrell

Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.

KA_130603_6782 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye fra år til år, avhengig av smågnagertiltgangen. Bildet viser en haukugle som titter ut av reirhullet.

DSC_0803 / Lobaria hallii / Fossenever <br /> Lobaria pulmonaria / Lungenever <br /> Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

DSC_0803 / Lobaria hallii / Fossenever
Lobaria pulmonaria / Lungenever
Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

Fossenever (Lobaria halli) sentralt i bildet sammen med den noe lysere skrubbenever (Lobaria scrobiculata) og den grønne lungenever (Lobaria pulmonaria) på en gammel selje. Arten er knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.

BB 05 0147 / Trifolium montanum / Bakkekløver

Bakkekløver (Trifolium montanum) vokser i artsrike kalkrike strandenger og er bare er viltvoksende på Hovedøya i Norge.

BB 14 0101 / Diomedea exulans / Vandrealbatross

Vandrealbatross og isfjell. Et stort isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

BB 05 0049 / Turdus merula / Svarttrost

Svarttrost (Tordus merula) hann med orrange nebb. Fuglen er en av våre vanligste hekkefugler, som tildels overvintrer. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_160306_190 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB 11 0120 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser to fjellrev-hvalper, en mørk "blårev" og en lys "hvitrev".

KA_180305_182 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

SIR_2495 / Capra hircus / Geit <br /> Ovis aries / Sau

SIR_2495 / Capra hircus / Geit
Ovis aries / Sau

Geitekilling og sau beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. Sau kan også beite godt på bladverk.

BB_20180519_0227 / Numenius phaeopus / Småspove

Småspove er en stor vadefugl med ganske langt nedoverbøyd nebb. Den er imidlertid mindre og har kortere nebb enn sin nære slekning storspove. Den har en mørk øyestripe i kontrast mot lys overøyestripe og en lys "midtskill" på toppen av hodet. Småspove hekker på myrer i fjellskog, i fjellheier og kystheier, og overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser småspove på hekkeplass.

BB 05 0084 / Fraxinus excelsior / Ask

For å ta vare på de gamle kulturlandskapet med store gamle trær er det nødvendig å rydde bort unge trær og oppslag. Her er en gammel solitær ask, som står åpent og som i tidligere tider har vært styvet.

BB 12 0346 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Inula salicina / Krattalant

BB 12 0346 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Inula salicina / Krattalant

Steinhumle hann som søker nektar på krattalant. Krattalant er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

KA_160410_16 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Buttsnutefrosk kalles også vanlig frosk, fordi den er den vanligste av Norges 3 froskearter.

KA_05_1_5636 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra (Rangifer tarandus) har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom.

KA_120322_0268 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du en snøugle jaktende på smågnagere i snøværet.

BB 09 0061 / Geastrum melanocephalum / Ulljordstjerne <br /> Geastrum triplex / Prestejordstjerne

BB 09 0061 / Geastrum melanocephalum / Ulljordstjerne
Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Ulljordstjerne er en meget stor jordstjerne, som nylig ble oppdaget som ny for Norge. Soppen har karakteristiske mørke hår. Den er sjelden i hele sitt utbredelsesområde. Her et eksemplar som er i ferd med å åpne seg. Prestegjordstjerne i bakgrunnen.

BB_20190129_0323 / Rallus aquaticus / Vannrikse

Vannrikse er en uvanlig våtmarksfugl i Sør-Norge, som lever skjult i næringsrike våtmarksområder med høy vegetasjon, vanligvis i takrørskoger. Noen trekker sørover om vinteren, mens andre overvintrer på steder med åpent vann. Bildet viser en overvintrende fugl.

BB_20170629_1156 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

Svømmesnipe er en liten vadefugl i snipefamilien, med rustrødt parti rundt halsen i sommerdrakt. Den hekker i småvann i høyfjellet og på tundraen, og overvintrer i tropiske havområder. Hos svømmesnipene er kjønnsrollene reversert. Hunnene er større og mer fargerike enn hannene. Svømmesnipe lever av små insekter og krepsdyr. Bildet viser svømmesnipe i sommerdrakt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.