Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_120322_0431 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du en snøugle jaktende på smågnagere.

BB 10 0107 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn i nattetåke fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

SIG_2098 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav

Foss med fosserøyksone i bekkekløft som er omringet av eldre barskog. Slike velutviklede fosserøykskoger er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. den svært fuktighetskrevende fossefiltlav som vokser tallrik på granen i forkant.

BB 07 0124 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng.

BB_20170812_0071 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Nærbilde av tårekjukas fruktlegeme, som skiller ut dråper når den vokser. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

KA_090620_1215 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1215 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.

BB 10 0374 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykkeren er en middels stor dykker og er på størrelse med ei krikkand. I hekkedrakten er den lett gjenkjennelig med rustrød kropp, mørk rygg, svart hode og gulorange fjærtopper på sidene av hodet. I vinterdakt blir den nesten ensfarget gråhvit. Den hekker sparsomt i vegetasjonsrike tjern over store deler av landet.

KA_220531_32 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_32 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160306_158-sh / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

SIG_2994 / Rhodonia placenta / Pastellkjuke

Død ved av furu med et ferskt eksemplar av den vakre pastellkjuke.

BB_20190129_0211 / Rallus aquaticus / Vannrikse

Vannrikse er en uvanlig våtmarksfugl i Sør-Norge, som lever skjult i næringsrike våtmarksområder med høy vegetasjon, vanligvis i takrørskoger. Noen trekker sørover om vinteren, mens andre overvintrer på steder med åpent vann. Bildet viser en overvintrende fugl.

BB_20171201_0020 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser laks i på gyteplass i Akerselva. Vannet er grått og grumsete pga. høy vannstand (som medfører oppvirvling av partikler) og avrenning av veivann.

BB_20250123_0099 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

BB 15 0340 / Pteridium aquilinum / Einstape

Bildekk og bregnen einstape. Det tar svært lang tid før bildekk er brutt ned i naturen.

BB_20180712_0287 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe <br /> Scirpus sylvaticus / Skogsivaks

BB_20180712_0287 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Scirpus sylvaticus / Skogsivaks

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter skogsivaks, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB_20190526_0096 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0096 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

BB 07 0039 / Anguis fragilis / Stålorm

Aktiv stålorm (Anguis fragilis). Stålormen er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

KA_120421_4898 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Her er det nærbilder av en spillende tiur sammen med røy.

KA_130818_4003 / Rangifer tarandus / Rein

Svalbardrein i august. Fremdeles sitter basten på geviret. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

BB 08 0132 / Somateria mollissima / ærfugl

Ærfuglen er en av våre vanligste marine ender. Den hekker tildels tallrikt langs norges kyster og i skjærgården. Her en hann som leter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.