Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SIG_0645

KA_110728_7648-7652

Presset på naturområdene sommerstid kan være enormt mange steder. Kombinasjonen bruk og vern skaper derfor store utfordringer. Bildet viser båtlivet en varm sommerdag på nordstranda på Sandø i Tjøme kommune. Stranda og halve øya ligger innenfor det store verneområdet Ormø-Færder landskapsvernområde innenfor en sone med plantelivsfredning.

BB 11 0238

Inntakt tropisk lavlandsregnskog i Barron Gorge National Park, som er en del av Wet Tropics World Heritage Area lengst nordøst i Australia. Wet Tropic regnes som verdens eldste regnskog. Dette er den mest artsrike skogtypen i Australia, med med flere primitive planter som ikke finnes andre steder i verden. Flere områder er godt tilrettelagt for turister på en skånsom måte. I dette området er det bygd en kabelbane (Skyrail) som gjør at man får oversikt over regnskogen omtrent som fra ett fly eller helikopter, og som har stoppesteder med opphøyde bordganger i regnskogen.

KA 01 00 0153

Skogbunnen i Åstad naturreservat er dekket av bregnen strutseving. Strutseving er en karakterart i gråor-heggeskoger.

BB_20180402_0018

For å unngå spredning av de fremmede og primitive algesoppene Batrachochytrium dendrobatidi (Bd) og Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) rengjøres og desinfiseres støvler som har kommet i kontakt med en amfibiedam. De siste tiårene har amfibiearter verden over blitt utsatt for dramatiske og raske bestandsnedganger, mange ganger med utryddelse som resultat. Det har vist seg etterhvert at mange av disse tilfellene har sammenheng med spredning av Bd og Bsal, som angriper huden til amfibiene og påfører infeksjonssykdommen chytridiomykose. Hittil er det kjent at over 500 arter av amfibier over hele verden har blitt infisert av disse algesoppene.

KA_120702_4625

Kveldsstemning ved Storflåtan i Nordmarka. Fiskelysten er på topp selv med mye svermende sviknott.

KA_08_1_0988_w

Melnøkleblom vokser på kalkrike fuktenger og strender. Arten finnes ikke i Norge, men i Sverige er den forholdsvis vanlig på Øland och Gotland og sparsomt opp till Jemtland. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.

KA_130408_0738

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_120920_4138

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei og slåttemyr i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak som buskrydding og lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.

BB_20231201_0017

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises faresymbol på et produkt for kjemikalier som som er giftige eller meget giftige og med langvarige virkninger for vannlevende organismer.

KA_05_2_0555_w

Rik bjørkeskog i området rundt Tunnsjøflyan i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Vegeasjonstypen er dominert av forholdsvis rik høgstaudeskog med bjørk i tresjiktet. Regnbuen i bakgrunnen.

BB_20201001_0037

Flere fremmede arter av rhododendron er vanlige hageplanter, som sprer seg stadig oftere ut i skogsnatur. De kan som følge av dette bli et fremtidig økologisk problem.

KA_Valdresflya_panorama_2

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Leirungsdalen før de store oppstigningene har startet.

BB_20160824_0001-3

Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. For å møte utfordringene etableres derfor vegetasjon som skal holde på vannet i urbane miljøer, både på bakken, på vegger og på tak. Dette kan kombineres med matproduksjon, som er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser, takhager, bed og på grønne vegger. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Her dyrkes det mais, jordbær, gressløk, timian, bergmynte, kruspersille, bladpersille, mynte, estragon, chilli og salater i bed og på grønne vegger.

KA_120617_4784

Kalksjøer er kalkrike innsjøer med høyt kalsiuminnhold. De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. I deler av landet ligger mange av kalksjøene i kulturlandskap med stor næringssaltavrenning. Overgjødsling er derfor en hovedtrussel mot mange kalksjøer og artene i disse. Naturtypen kalksjøer er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Flere av disse er svært kalkkrevende og har sin utbredelse sterkt begrenset til slike sjøer. Spesielt er de fleste av Chara-artene (kransalger) sterkt kalkkrevende. Kalksjøer er en utvalgt naturtype. Bildet viser kalksjøene i Mysutjernene naturreservat.

SR0_6789

Biloppsamlingsplass. Bilvrak inneholder flere typer farlig avfall som bly, kadmium og kvikksølv. Biloppsamlingsanlegg må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten for å hindre at det skjer forurensning til omgivelsene.