Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA_05_2_0142_w

Skognsdalen med gammel og fuktig barskog.

KA_05_2_0674_w

Bildet er fra et parti rett utenfor Storveltlia naturreservat. Stormfelling har resultert i mye død ved av gran i partier.

KA_100630_4920

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert på en stor og velutviklet strandeng på Bjerkø.

SIG_0653

KA_08_1_0984_w

Melnøkleblom vokser på kalkrike fuktenger og strender. Arten finnes ikke i Norge, men i Sverige er den forholdsvis vanlig på Øland och Gotland og sparsomt opp till Jemtland. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.

KA 01 00 0120

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er faktisk helt avhengig av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. På dette bildet holder helikopteret på med å slokke en brann i Asker som startet etter skjødesløs grilling i skogen.

SIG_4471

Raking av høy fra artsrik slåttemark. Her kan hele familien bidra.

KA_05_2_0699_w

I Storveltlia naturreservat finnes store arealer av en meget spesiell variant av kalkgranskog med rødflangre og reinrose i feltsjiktet. Utformingen med gran som dominerende treslag er unik i nordisk sammenheng, og er bare kjent fra Masugnsbyen i svensk Lappland. Her er det et lite parti med tilsvarende vegetasjon rett utenfor reservatet på sørsiden av Unkerelva.

KA_05_1_5810

Furuholmen i Vestmarka er et populært turmål for Asker og Bærums befolkning både vinter og sommer.

KA_100706_5094

Krabbefiske ved kysten er en spennende aktivitet for små barn. Her er det et barn som er dypt konsentert med å fange krabber.

_A150127

KA 01 00 0371

Utsikt over skogslandskapet vest for Femunden. Her ser en utover Kvernlia naturreservat som består av til dels svært gammel furuskog.

KA_120713_4717

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Hvaler kommune. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.

BB_20170704_0009

Honningknoppurt er en langlevd, flerårig hagestaude fra Mellom- og Sør-Europa som har etablert seg over store deler av Norge. Arten har klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med vind, kanskje også med pattedyr. Honningknoppurt koloniserer brakkmarksområder, enger, skogkanter og næringsrike skogmiljøer. Den kan opptre i så store mengder, og i så tette bestander, at den fortrenger stedegen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

BB_20201001_0041

Flere fremmede arter av rhododendron er vanlige hageplanter, som sprer seg stadig oftere ut i skogsnatur. De kan som følge av dette bli et fremtidig økologisk problem.

BB_20201001_0037

Flere fremmede arter av rhododendron er vanlige hageplanter, som sprer seg stadig oftere ut i skogsnatur. De kan som følge av dette bli et fremtidig økologisk problem.