Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA_170929_66

Hogstflater i gransumpskogen sett i fugleperspektiv. Gamle grøfter sees tydelig gjennom området. Grøfting av sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

KA_150806_43

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Nivla. Nivla kraftverk vil ha en samlet årsproduksjon på ca. 12 GWh, noe som tilsvarer forbruket til ca. 600 husstander.

BB 06 0123

Tidlig vår og issmelding i Nordre Øyeren naturreservat. Det store deltaområdet med meadrerende elveløp og bekker, utallige evjer, flomdammer og kroksjøer danner ett nesten inntakt økosystem av internasjonal verneverdi. Dette er bl.a. svært viktige miljøer for mange rastende og hekkende våtmarksfugler, amfibier, elvemuslinger, insekter og vannplanter. Bevaring av verneverdiene er avhenig av tradisjonell kulturlandskapsskjøtsel og en vannregulering som etterligner de naturlige forholdene.

KA_140420_0478

Syd på Tjøme er det fine klatrefelt for store og små.

BB_20160525_0037

Leca er et byggemateriale laget av leire, formet som små porøse kuler med hard overflate. Løse Lecakuler blir benyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Derfor transporteres lekakuler lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder lekakuler samles enkelte steder i naturen, som på strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. På Bleikøya, der dette bildet er tatt, er f.eks. deler av strendene helt dekket av lecakuler - her sammen med ligther, masse små isoporbiter og annen mikroplast. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men dette er en form for forsøpling.

KA_130208_1066

Oppsjømyrene naturreservat i Asker ble grøftet på femtitallet. I 1981 ble de vernet og det er nå satt igang en storstilt restaureringsjobb for å få tilbake de gamle rikmyrene. Da må mye av skogen som har vokst opp etter grøftingen vike.

KA_220709_10

Moutmarka er et variert og rikt kulturlandskap syd på Tjøme i Færder nasjonalpark. Her har det vært lagt ned et enormt arbeid i å restaurere det gamle kulturlandskapet som i mange år var under sterk gjengroing. Skjellsand i grunnen gir også et godt grunnlag for en rekke krevende karplanter. Bildet viser sommerblomstringen med mye blåklokker og gulmaure.

KA_06_1_1199

Gammel furuskog med grove, krokete furutrær i Langvass-Ruffedalen i Nordland, Gildeskål kommune. Her er det mange furutrær med meget høy alder.

BB 14 0030

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

KA_150709_33

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.

KA_131011_5385

Gravatnsmagasinet demmes opp av flere større dammer. Disse er hovedsakelig steinfyllingsdammer. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

_A240149

Kjørespor i sandig morene etter hogst av rik sandfuruskog og brannpåvirket naturskog ved Borgåi i Hol.

BB_20170804_1317

I permafrosten ved Lonyearbyen, 1300 kilometer nord for polarsirkelen, ligger Svalbard Globale frøhvelv - verdens største sikkerhetslager for frø. Det ble åpnet av den norske regjering i februar 2008. Hit sendes kasser med frø fra hele kloden, for trygg og sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller. Målet med frøhvelvet er å bevare den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter og andre nytteplanter. Hver eneste frøprøve har potensial for å være til stor nytte for bønder, forskere og foredlere, når de skal produsere mat til en økende befolkning. Svalbard Globale frøhvelv er en verdensomspennende forsikring for å ta vare på planter som vi mennesker er avhengige av for å leve. Kilde: Regjeringen.no

KA_150710_74

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.

SIG_8917

Fylling lagt ut i en varmekjær kildeløvskog med ask og gråor. Nedbygging er an av trulsene for denne mindre vanlige skogtypen som ofte befinnes seg i befolkningtette områder i lavlandet.

BB 14 0140

Bikuber for honningbier. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

_5100265

Brann i gammel eikeskog er sjeldent i dag, men historisk trolig vanligere. Eika har grov bark og kan tåle lette brenner.

BB 15 0286

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser flom i Akerselva i Oslo høsten 2015, der elva er i ferd med å gå over sine bredder og eroderer. Fordi elva er kanalisert får vannet ekstra fart og vil kunne føre til ytterligere erosjon nedstrøms.

BB 11 0448

Bergsalamander er en liten salamander med mørke kroppsider og ensfarget teglstensrød (hann) eller orange (hunn) underside. Arten er vanlig i fjellområdene i Sentral-Europa, med spredte forekomster nord til det sørlige Jylland. Bergsalamander yngler hovedsakelig i kjølige dammer omkranset av skyggefull løvskog.

SIG_1866

Bygging av rassikring. Klimaforandringer og økt nedbør kan føre til hyppigere ras.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.