Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SR0_4657

Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.

BB 07 0044

Sandfirsle (Lacerta agilis) hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

BB_20210724_0222

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

KA_06_1_1143

Starten av Storskogdalen er et flott og populært utgangspunkt for å komme seg inn i Rago nasjonalpark. Her er bildet tatt fra brua over elva ved Storforsneset.

KA_150715_25

Sommerkos på svabergene ved Verdens ende i Færder nasjonalpark.

_SRE5283

Høgfossen langs Forda med fosseyr. Fossen er omringet av eldre barskog. De fuktige forholdene i fosserøyksonen er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. den svært fuktighetskrevende fossefiltlav (Fuscopannaria confusa).

BB_20200106_0003

Gamle oljetønner som er dumpet i naturen representerer en stort foruresningsfare.

KA_110428_2225

Gamle og grove eiketrær har som regel mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg. Bildet viser en mann som har krabbet inn i en hul eik.

BB_20191215_0009

Enkelt hytteliv med snøtunge grantrær.

BB_20160121_0102

Lokal forurensing og utslipp av klimagasser fra Haraldrud energigjenvinngsanlegg og fjernvarmeanlegg i Oslo. Foruresningen er mest helsekadelig på kalde vinterdager med inversjon, da varm luft i høyden hindrer kaldluften og forurensingen nede i dalbunnen å slippe ut. Foruresningen fra dette anlegget isolert har trolig likevel begrenset betydning for luftforurensingen i Oslo og utgjør en viktig del av avfallshånteringen og energigjenvinningen i Oslo.

BB 12 0213

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

KA_130723_2248

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet viser utsikten fra Haugane mot Sinjarheim.

KA_140727_1054

Et kjempehopp på toppen av Veten på Vågsøy.

BB_20240106_0034

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

SR0_8614

Utsikt mot Jotunheimen i solnedgang fra Ringebu.

KA_170916_39

Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er tatt ved Spålselva i Spålen-Katnosa naturreservat.

KA_160701_12

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.