Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SR0_7666

Gammel seterbygning og seterlandskap i gjengroing i Måråstadalen i Brattefjell-Vindeggen. Gaustatoppen ses i bakgrunnen.

KA_200814_86

En fluefisker prøver fiskelykken ved Femundens bredder en stille sensommerdag.

BB_20180807_0479

Bildet viser lavlandsregnskog langs en flod i Mellom-Amerika. Dette er blant verdens biologisk rikeste naturmiljøer.

KA_180305_24

Nordlyset danser over himmelen innerst i Longyeardalen på Svalbard en tidlig natt i mars.

BB 15 0416

Robåt og skoglandskap ved Spålen, med bølgende skogdekte åser dominert av naturskog. Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerdag ved vannet Spålen innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

KA_140610_2087

Et lite isfjell driver i vannet bort fra Kronebreen på Svalbard.

SIG_9311

Gammel produktiv granskog i sammenbruddsfase med enorme mengder død ved som er viktig for en rekke rødlistede arter.

KA_170717_41

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en klovnefisk som gjemmer seg i tentaklene til en sjøanemone.

KA_180302_60

Adventdalen i vinterlys. I bakgrunnen sees fjellene Adventtoppen og Hiorthfjellet.

P2134751

Rypejakt på vidda i februar.

_B141329

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

SIR_9373-2

Rik supskog med dominans av svartor. Vårstemning med blomstring av hvitveis.

BB_20170618_0367

Biler som er dumpet i naturen er vanlig og representerer et betydelig forsøplings- og foruresningsproblem.

BB_20190929_0174

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Bildet viser et korallrev i Rødehavet med den fargerike leppefisken med det latiske navnet Thalassoma rueppellii og et stort mangfold av koraller.

BB_20240106_0034

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

KA_130410_0915

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

BB_20170807_1005

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. I flere tiår etter at kulldriften har opphørt og slagghaugene har ligget i ro forurenses vann, jordmonn, og vegetasjon. Undersøkelser foretatt i 2018 viser at denne bekken ved en gruvetipp fremdeles hadde svært dårlig vannkvalitet, som følge av høye konsentrasjoner av kobber, nikkel, sink, aluminium, jern og sulfat.