Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SR0_1126 / Ramariopsis subtilis / Elegant småfingersopp

Elegant småfingersopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, og i (oftest) kalkrik skog, bl.a. edellauvskog. her fra kalkbarskog.

BB 11 0497 / Falco tinnunculus / Tårnfalk

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som speider etter bytte ved å "stille" på samme sted mens vingene slår, noe som er typisk for tårnfalk.

BB_20240630_0007 / Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Da har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere som pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

KA_100926_7897 / Rangifer tarandus / Rein

BB_20210627_0556 / Anthus cervinus / Lappiplerke

Bildet viser lappiplerke i sommerdrakt, med karakteristisk rustrød strupe, og blomstrende skrubbær. Lappiplerke hekker i Norge i Finnmark og Troms, samt mer spredt i Nordland. Arten forekommer fra kystlinja til opp i bjørke- og vierregionen. Den ser ut til å foretrekke områder med rikt vierkratt, og unngår tørre områder hvor trærne står tettere. Lappiplerka overvintrer trolig i Afrika rundt ekvator. Mer enn 50 % av den europeiske hekkebestanden (Russland utelatt) har tilhold i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20180415_0380 / Gulo gulo / Jerv

Jerv fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

KA_110612_2917 / Crambe maritima / Strandkål

Strandkål er en flerårig plante som vokser langs kysten på steinete strender. Det er en art i rask spredning da den var sjelden for noen tiår siden. Den er spiselig.

BB_20180622_0507 / Circus cyaneus / Myrhauk

Myrrhauk er en slank og elegant kjerrhauk, slankere enn den nær beslektede sivhauken. Hannen er lys, med svarte vingespisser, mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har hvit overgump. I Norge hekker myrhauk spredt og fåtallig i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet i Sør-Norge, samt noen få par nordover til Finnmark. Myrhauken er en smågnagerspesialist, som først og fremst hekker i gode smågnagerår. Arten trekker sørover om høsten og overvintrer normalt på kontinentet, og mer sjelden lengst sør i landet. Bildet viser en myrhauk hann jaktende over en vier-og bjørkebevokst myr.

SIR_2398 / Salix daphnoides / Påskepil <br /> Salix daphnoides

SIR_2398 / Salix daphnoides / Påskepil
Salix daphnoides

Duggpil er en europeisk endemisk art. Den norske utbredelsen er begrenset til nedre Østlandet, der den vokser på elvebredder og sjøstrender. Duggpil vokser på mark som er utsatt for regelmessige oversvømmelser i forbindelse med vår- og sommerflommer. Utbygging av vassdragene (med vannstandsstandsregulering, forbygninger, påfølgende oppdyrking m.m.) har redusert artens voksestedsarealer. (kilde: www.artsdatabanken.no). Her er arten fotografert langs nedre deler av Heddøla i Notodden.

KA_140716_132 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

KA_100514_2690 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

bb189 / Crex crex / åkerrikse

Åkerrikse (Crex crex) som krekser. Arten er i dag truet globalt. Den var tidligere regnet som en vanlig art i kulturlandskapet nord til Helgeland, men fins nå bare i lite antall.

bb756 / Saxifraga cespitosa / Tuesildre <br /> Saxifraga oppositifolia / Rødsildre

bb756 / Saxifraga cespitosa / Tuesildre
Saxifraga oppositifolia / Rødsildre

Tuesildre er ganske vanlig på kalkholdig jord i fjellet og i arktiske områder. Her en tue med rødsildre i bakgrunnen.

BB 11 0224 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

KA_140927_2785 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser to bukker som slåss.

BB 12 0571 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene.

KA_160815_133 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Bildet er tatt på lang lukkertid. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_08_1_0290 / Pachyphiale carneola

Pachyphiale carneola vokser på stammen av løvtrær, særlig ask, eik og hassel, i løvskog, barskog og kulturlandskap. Den er relativt sjelden anses sårbar for hogst. Kilde www.artsdatabanken.no

KA_230930_17 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

bb185 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry (Usnea longissima) er gått kraftig tilbake som følge av hogst og luftforurensning. Laven er knyttet til gamle fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
595
596
597
598
599
600
601
602
603
604
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.