Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SR0_0245 / Bankera fuligineoalba / Lurvesøtpigg

Lurvesøtpigg er en basekrevende piggsopp som ofte er en god signalart for sopprike skogmiljøer og er typisk for sandfuruskoger som på bildet.

P7151948 / Lycaena virgaureae / Oransjegullvinge

Oransjegullvinge er en vanlig og vakker art som ofte finnes på lune gresskledde og blomsterrike lokaliteter, omgitt av skog. Larven lever som plantespiser særlig på engsyre. På bildet suger den næring fra rødsveve i en artsrik slåtteng.

KA_140614_4809 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvi på et isflak innerst i Lilliehöökfjorden nordvest på Spitsbergen.

BB_20221218_0032 / Quercus robur / Sommereik

Trær er oftest det viktigste innslaget av natur i tettbebyggelsen, og mange steder det eneste. Trær demper trafikkstøy og renser lufta. De er nær der vi bor, gir oss en grønn opplevelse og en helsemessig gevinst, uten at man må dra langt av gårde. De er bolig og bidrar til mat for utallige arter av fugler, insekter og andre arter i naturen. Store og gamle trær er spesielt verdifulle. Bildet viser en bygning, et gammel tre og skyggen av treet. Treet er en gammel eik som er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Treet er verdifullt for biologisk mangfold. Det er derfor viktig at man ivaretar treet, og dets ofte omfattende rotsystem, når man skal gjennomføre bygningstiltak.

KA_100926_7896 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Her er det en ordentlig stor og flott bukk.

BB 15 0582 / Turdus torquatus / Ringtrost

Ringtrost ligner på svarttrost, men har ett hvit, halvmåneformet felt på brystet. Hannen er mørkere enn hunnen. Den hekker spredt i karrige og trefattige miljøer over store deler av Norge, bortsett fra lavereliggende strøk på Sør- og Østlandet. Ringtrost er en trekkfugl som normalt overvintrer i Sør-Europa. Bildet viser en syngende ringtrost hann i fjellet.

bb 06 0018 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvaner som raster på et midlertidig oversvømmet jorde under trekket. Det er viktig for mange våtmarsksfugler at man ikke drenerer slike jorder og på den måten hindrer slike oversømmelser.

_7060149 / Inula salicina / Krattalant

En buksamlerbie, som samler pollen på buken. Dette er en villbie i slekten Hoplitis. Villbier er viktige pollinatorer. Her sitter den på krattalent i en fukteng.

KA_130204_0512 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann.

BB_20170916_0047 / Cotoneaster lucidus / Blankmispel

Blankmispel er en opptil 2 m høy busk i rosefamilien som blir mye brukt som hekkplante. Bladene er rundt 5 cm lange, med ikke nedsenkete. Den kommer fra et lite område i Sentral-Asia. Blankmispel er den mest hardføre av de innførte mispelartene. Den er mye plantet i hager og grøntanlegg og har de siste 50 årene spredd seg stadig mer. Arten finnes i dag forvillet i alle fylker. Den kan etablere seg i en rekke ulike naturtyper, deriblant naturtyper hvor den kan fortrenge truede og sårbare arter. Dette gjelder spesielt i Oslofjordsområdet. Kilde: Artsdatabanken.

DSC_6575 / Stellaria palustris / Myrstjerneblom

Myrstjerneblom (Stellaria palustris) trives på våt næringsrik leirjord eller gjørme.

BB_20170826_0147 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0147 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en mørk jordhumle som søker nektar på ormehode. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.Kilde: Artsdatabanken

BB 09 0088 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Norge er gjort på Østlandet. Her ett eksemplar som nylig har åpnet seg og ett som er i ferd med å åpne seg.

KA_200920_5 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

KA_150622_48 / Capreolus capreolus / Rådyr

Brønnøya i Asker har mye natur mellom hyttetomtene og dette er et landskap som rådyra trives i.

KA_100902_5627 / Tetrao urogallus / Storfugl

Røya, hunnfugl av storfugl, som går i vegkanten og spiser småstein. Småsteinen legger seg i kråsen, en muskelmage som med hjelp av små småsteinen maler maten før den fortsetter videre ned tarmsystemet.

KA_150408_177 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Phedimus spurius / Gravbergknapp

Verneområde med åpen grunnlendt kalkmark der strandkarse (forgrunnen) og den fremmede arten gravbergknapp (bakgrunnen) har tatt over den naturlige artsrike kalkfloraen. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

KA_06_1_0307 / Sitta europaea / Spettmeis

Spettmeis er Norges eneste fugl som kan gå med hodet nedover på stammen. Det er en utpreget løvskogsfugl og foretrekker høyvokst, grovstammet gammel skog, men er også vanlig i kulturlandskap med innslag av store løvtrær. Spettmeisen er en standfugl og livnærer seg mye på eike- og hasselnøtter om vinteren. Spettmeisen er en hullruger og legger gjerne egg i fuglekasser. Er hullet for stort murer den igjen deler av åpningen.

BB_20180513_2428 / Numenius arquata / Storspove

Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
580
581
582
583
584
585
586
587
588
589
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.