Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_190923_111 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.
BB 12 0429 / Quercus petraea / Vintereik
Blader av vintereik i motlys. Sommer- og vintereik er svært like treslag. Artene kan skilles på bladenes utseende, bla. ved at vintereik har vesentlig lengre stilk og at alle hovednervene ender i bladlappene. Hos sommereik ender noen av hovednervene i buktene mellom lappene. Navnet vintereik kommer av at bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. Treslaget er mindre hardfør enn sommereik. Den er vanlig i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane.
KA_07_1_0899 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er det ett sjeldent funn fra Osen kommune i sør-Trøndelag.
KA_130819_4375 / Vulpes lagopus / Fjellrev
Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.
SR0_8207 / Stellaria palustris / Myrstjerneblom
Myrstjerneblom er knyttet til rikmyrer, riksumper og indre del av brakkvassenger i låglandet, vesentlig på Østlandet. Her fra sumpskog i strandsonen til Mjøsa.
PB052696 / Hapalopilus aurantiacus / Oransjekjuke
Oransjekjuke Hapalopilus aurantiacus er en sjelden kjuke som finnes i furuskog der den vokser på furulæger. Den kjennes igjen på de livlige oransje fargene. Den er svært lik karminkjuke, men skilles på fargen som er mer livlig og porene som er større i oransjekjuke. Den er hovedsakelig kjent fra lavlandet på Østlandet.
KA_110919_3523 / Pachykytospora tuberculosa / Eikegreinkjuke
Eikegreinkjuke er knyttet til gamle eiekskoger og vokser da som regel på undersiden av grove grener på eik. Eikegreinkjuke er en vednedbryter og skaper hvitråte på eika.
KA_160816_166 / Larus argentatus / Gråmåke
Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.
BB_20181007_0108 / Bidens cernua / Nikkebrønsle
Nikkebrønsleer en ettårig urt i kurvplantefamilien. Kurvene har bare rørkroner, av og til enkelte tungeformede kantblomster; alle er brune. Nikkebrønsle vokser i tilknytning til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet på Østlandet og spredt til Rogaland.
SR0_1126 / Ramariopsis subtilis / Elegant småfingersopp
Elegant småfingersopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, og i (oftest) kalkrik skog, bl.a. edellauvskog. her fra kalkbarskog.
KA_140928_2970 / Corvus corax / Ravn
Ravn er vår største kråkefugl, med svartglinsende fjærdrakt og kraftig nebb. Den er vanlig over hele landet.
SIG_7655 / Centaurium littorale / Tusengylden
Centaurium pulchellum / Dverggylden
Kortvokst strandeng i god tilstand med tusengylden og dverggylden.
KA_090914_cyanurus_female_dorsal / Neoitamus cyanurus / Svartfotskogrovflue
Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hunn av en svartfotskogrovflue.
BB_20191106_0012 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
DSC_9883 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett
Steinskvett (Oenanthe oenanthe) speider på em bakketopp i fjellet.
KA_110628_1806 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe
Beitemark med solblom. Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Flere lokaliteter med solblom er imidlertid truet av for hardt beite ved at plantene ikke rekker å frø seg før de blir spist av beitedyra. Dette går ut over rekruteringen av planten pluss alle de insektene som er avhengig av solblom.
KA_08_1_2525 / Abies alba / Edelgran
Edelgran er flere steder et stort problem for det stedegne biologiske mangfoldet. Edelgrana er effektiv til å frø seg og de små plantene danner fort tette tepper på skogbunnen. Manuell fjerning av plantene er en effektiv, men tidkrevende arbeidsoppgave. På bildet brukes en ryddesag til å kutte plantene.
BB_20210314_0157 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke
Skjærpiplerke er en fugleart i erlefamilien. Den er litt større enn trepiplerke og heipiplerke og betydelig mørkere i fjærdrakten, som er gråbrun og spraglete. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs kysten i Vest- og Nord-Europa., inkludert i Norge. Skjærpiplærke er delvis trekkfugl: En del overvintrer langs norskekysten, mens andre drar helt til Nordvest-Afrika. Kilde: Store norske leksikon.
KA_170908_18 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Bildet viser mongolspringfrø på en gammel fyllplass for hageavfall. Kilde: Artsdatabanken.
BB_20241009_0056 / Quercus robur / Sommereik
Utbygging er en alvorlig trussel mot gamle eiker i bymiljø. Inngrep i trærnes rotsone vl ofte på sikt medfære at træene dør eller bli betydelig svekket, og derfor kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rotsonen til et gammelt løvtre strekker seg vanligvis 10-15 meter ut fra stammen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
575
576
577
578
579
580
581
582
583
584
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.