Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

DSC_6576_P

Vegetasjonsrik bukt i Bogstadvann. Området huser mange sjeldne og rødlistede planter og invertebrater.

KA_130816_3158-sh

På vei inn Liefdefjorden på Svalbard. Tåka henger tungt rundt fjellene.

KA_160305_1

En vinterdag i mars i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sola stikker så vidt gjennom skyene. Til høyre i bildet kan fjellet Kolla sees.

BB_20170614_0093

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

BB_20210725_0028

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20160714_0118

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_130630_6948

Krabbefiske på sommeren er stor stas.

BB 06 0092

Kajakkpadling er en yndet friluftsaktivitet i indre Oslofjords..

KA_190113_14

Når kulda kommer legger isen seg fint på mange vann. Da kan en få fine dager på skøyteisen. Bildene er fra en fantastisk januardag på Sandungen på Hurumlandet i Asker kommune.

KA_211030_20

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

BB_20160728_0083

Bildet viser at bakken under et næringsrikt fuglefjell har sunket og sprukket opp, i forbindelse med tining av permafrosten. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimaendringene. Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten i arktis, og har ligget slik i tusenvis av år. Ved tining av permafristen frigis karbonen til atmosfæren i løpet av få år. Man frykter at den globale oppvarmingen vil akselerere permafrost-opptiningen og gjennom det vil føre til stadig økende frigjøring av karbon: global oppvarming gjør at permafrost tiner, det gir mer klimagassutslipp, som igjen akselererer oppvarmingen. Dette er en tilbakekoblingsmekanisme der man risikerer å passere et «vippepunkt» i forhold til klimaendringene.

BB_20211001_0020

Bygging av veier medfører ofte store inngrep i verdifull vassdragsnatur, særlig når slike legges langs elve- og bekkedaler. Her er en bekk lagt i rør under Europevei 6 (E6) i Drivdalen ved Dovrefjell.

SIG_0395

Øvre Pasvik er en av kjerneområdene for gammel furuskog i Norge, her finnes betydelige areal med gammel dødvedrik furuskog, svært lite påvirket av skogbruk.

BB_20170630_0954

Pressing og siden metallfragmentering av bilvrak på avfallsanlegg innebærer stor grad av gjenbruk av metaller og er gunstig miljømessig i forhold til primærproduksjon. Tiltaket medfører samtidig noe utslipp.

KA_090214_0315

Topptur i Jotunheimen. Nattestemning over Valdresflya. Teltleiren er slått opp og folk ligger i teltene sine. I bakgrunnen kan tinderekka sør for Leirungsdalen skimtes.