Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 9406
KA_100625_4678 / Lepomis gibbosus / Rødgjellet solabbor
Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html
KA_08_1_1072_w / Alca torda / Alke
Alke (Alca torda) hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover. Her er den imidlertid fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige.
KA_100411_1588 / Vanellus vanellus / Vipe
Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.
BB 09 0335 / Falco columbarius / Dvergfalk
KA_100207_0376 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Vulpes vulpes / Rødrev
Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
KA_100206_0369 / Capreolus capreolus / Rådyr
Pica pica / Skjære
Skjæra er en fugl som ikke sier nei takk til åtsler når dyr dukker under i naturen. Her er det et rådyr som spises på.
KA_230930_24 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
KA_100412_1846 / Anas crecca / Krikkand
Krikkanda er den minste av gressendene våre. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer, men kan også treffes høyt opp på fjellet. Krikkanda er en trekkfugl. Her ser du en hann i praktdrakt.
KA_08_1_1086_w / Alca torda / Alke
Uria aalge / Lomvi
Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige. Alke (Alca torda) hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover. Her er den imidlertid fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)
KA_08_1_1083_w / Alca torda / Alke
Uria aalge / Lomvi
Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)
KA_100206_0293 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn
Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB_20180217_0006 / Canis lupus / Ulv
Ulven er et utpreget rovdyr som først og fremst lever av større pattedyr som elg og rein. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. Bestanden har tatt seg opp etter totalfredning i 1973, men er fremdeles svært lav. Bildet viser måling av ekskremeter etter ulv. Ulvens ekskrementer er 2,5 til 3 centimeter tykke og pølseformet. De inneholder hår og ofte beinfragmenter.
BB 12 0157 / Hippoglossus hippoglossus / Kveite
Atlantisk kveite som svømmer fritt i et akvarie, med torskefisker i bakgrunnen. Atlantisk kveite er den største beinfisken i Nordatlanteren, med en lengde på opptil 3,5 meter og en vekt på opptil 350 kg. Den skilles fra den nærstående blåkveiten ved at sidelinjen går i en bøy. Atlantisk kveite har grå øyeside og hvit blindside. Den er en utpreget rovfisk. Fisken er utbredt langs begge sider av Nord-Atlanteren og lever langs hele Norskekysten og bankene utenfor. Kveite er en av våre mest ettertraktede matfisker. Arten er samtidig svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper.
KA_100412_1879 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.
KA_100412_1915 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.
BB 11 0131 / Juniperus communis / Einer
Vulpes lagopus / Fjellrev
Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen "blårev" under jakt.
BB 12 0144 / Surnia ulula / Haukugle
Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.
BB 11 0025 / Myotis brandtii / Skogflaggermus
Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus
Skog- og skjeggflaggermus er to svært like flaggermusarter. Bildet viser ett individ i vintervale som ikke har vært mulig å bestemme til art. Begge flaggermusartene finnes utbredt i lavlandet i Sør-Norge, der skjeggflaggermusa er vanligst. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.
KA_100412_1806 / Grus grus / Trane
Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen.
KA_100206_0289 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn
Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.