Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9406

BB 10 0078 / Corvus corax / Ravn <br /> Ursus arctos / Brunbjørn

BB 10 0078 / Corvus corax / Ravn
Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Her jager den bort ravner fra et utlagt kadaver. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_160306_168 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB 10 0507 / Anas acuta / Stjertand <br /> Cygnus cygnus / Sangsvane

BB 10 0507 / Anas acuta / Stjertand
Cygnus cygnus / Sangsvane

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl. Bildet viser et sjertand par, med en sangsvane i bakgrunnen.

BB 05 0051 / Turdus merula / Svarttrost

Svarttrost (Tordus merula) hann med orrange nebb. Fuglen er en av våre vanligste hekkefugler, som tildels overvintrer. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_130815_2787 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en binne på leting etter mat. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

BB 12 0237 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirtreet og ungen som titter ut av reirhullet i bakgrunnen. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

KA_130806_1669 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann.

BB 05 0080 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett (Dendrocopos minor) hann med rød isse. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 07 0018 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er avhengig av fisketomme vann. Arten har gått sterk tilbake pga. gjenfylling av dammer, utsetting av fisk og ødeleggelse og oppdeling av leveområdene nær dammene.

BB 10 0141 / Crex crex / åkerrikse

Åkerrikse (Crex crex) i åkerkant. Fuglearten er i dag globalt truet. Den var tidligere regnet som en vanlig art i kulturlandskapet nord til Helgeland, men finnes nå bare i lite antall.

BB_20160821_0361 / Calidris canutus / Polarsnipe

Polarsnipe hekker i arkisk og overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Ringmeringsdata tyder på at mange av polarsnipene som raster i Norge hekker på Grønland og i Canada. Bildet viser polarsniper som slapper av under trekket, en voksen polarsnipe i rustbrun sommerdrakt og en grå ungfugl.

BB_20191124_0706 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser lappugle som speier fra sin sitteplass.

BB_20191103_0325 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0325 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.

KA_200927_70 / Alces alces / Elg

Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen. Bildet viser en stor brunstig elgokse som har tilhold i fjellbjørkeskogen.

BB_20180121_0138 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en voksen vandrefalk i flukt.

BB 15 0528 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Bildet viser skjærpiplerke på et skilt som markerer ferdselsforbud i hekketiden, for å unngå at hekkende sjøfugl forstyrres. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs hele Norges kyst. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete. Skjærpiplerke kan skilles fra andre piplerker ved å ha noe mørkere fjærdrakt, lengre nebb og mørke bein. Den overvintrer langs Vest-Europas kyster, delvis i Norge.

BB 05 0138 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås (Branta laucopsis) ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. Her på hekkeplass på kalkrike strandberg med Oslo by i bakgrunn.

KA_160816_275 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20160715_0392 / Lagopus muta / Fjellrype <br /> Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

BB_20160715_0392 / Lagopus muta / Fjellrype
Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann i overgang til sommerdrakt. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 09 0092 / Cygnus olor / Knoppsvane <br /> Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

BB 09 0092 / Cygnus olor / Knoppsvane
Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykker på hekkeplass i sommerdrakt, med knoppsvane i bakgrunnen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.