Fløtningsanlegget Fettsund lenser er et nasjonalt industrielt kulturminne, som ligger i Glomma like før utløpet i Øyeren. Glomma er norges største vassdrag. Vassdraget er et svært viktig leve- og oppvekstområde for planter og dyr. Den slynger seg som en åre gjennom store deler av Østlandet fra fjell og innland til kyst, der et stort antall verneverdige og svært ulike naturmiljøer er forbundet med hverandre. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma, spesielt drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser. Årlig produseres det strøm tilsvarende ca. 10 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma påvirkes av avløpsvann, forurensninger og erosjonsmateriale.

Knoppsvaner (Cygnus olor) sitter på isen. Arten har siden 1990-tallet blitt en vanlig overvintrer langs våre store vassdrag.

Rasdalen er en sidedal til Lærdalen og innerst her ligger denne flotte fossen. Den tilhører et regulert vassdrag.

Rasdalen er en sidedal til Lærdalen og innerst her ligger denne flotte fossen. Den tilhører et regulert vassdrag.

Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten spredd seg enormt. Hos oss har den spredd seg i sterkt økende grad de siste 30 – 50 årene. For eksempel er det i Osloområdet t.o.m. 2007 registrert minst 700 bestander. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.a. at arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

Knoppsvanen er blitt en vanlig hekkefugl i næringsrike vann og vassdrag på østlandet. Antagelig ble knoppsvanen satt ut på 1600-1700-tallet da det opprinnelig er en Asiatisk art fra steppeområdene. Kilde: www.wikipedia.no

Et stort antall nedgravde oljetanker i hager og gårdsrom utgjør en risiko for alvorlig forurensning til grunnen og til vassdrag i nærheten. Lekkasjer kan føre til store skader og høye kostnader. Eiere og brukere av disse tankene plikter å forhindre at dette skjer. Fra 2020 er det ikke lenger lov å fyre med fossil olje for privatpersoner. Her er det nylig hevet en rusten oljetank som sprang lekk og som førte til forurensing i Frognerkilen i indre Oslofjord.

Rasdalen er en sidedal til Lærdalen og innerst her ligger denne flotte fossen. Den tilhører et regulert vassdrag.

Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.

Knoppsvaner (Cygnus olor) i vårkurtise. Arten har blitt en vanlige hekkefug i næringsrike vann og vassdrag på Øst-landet.

Knoppsvane (Cygnus olor) langs iskanten. Arten har siden 1990-tallet blitt en vanlig overvintrer langs våre store vassdrag.

De nedlagte kobbergruvene ved Røros og smeltehytteområdet i Røros by, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. I nedre del av Hitterelva øker kobberkonsentrasjonene grunnet tilførsel fra Røros by, der smeltehytteområdet er største forurensningskilde. Kilde: Miljødirektoratet

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende kulturmark.

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende kulturmark.

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elveperlemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.