Nikkebrønsle er knyttet til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet.

Grenmarasal er en norsk ansvarsart, endemisk art, som kun er kjent fra Norge i hele verden. Utbredelsen er konsentrert til to delområder - Grenlandsområdet i nedre Telemark og Kristiansand, med enkelte strøforekomster i Buskerud og Aust-Agder. I begge hovedområdene er den knyttet til bergrygger som er sterkt utsatt for nedbygging, og en lang rekke forekomster er nå forsvunnet, spesielt i Grenland. Her fra kalkfuruskog i Bamble.

Traner (Grus grus) som beiter på et jorde under vårtrekket.

Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten spredd seg enormt. Hos oss har den spredd seg i sterkt økende grad de siste 30 – 50 årene. For eksempel er det i Osloområdet t.o.m. 2007 registrert minst 700 bestander. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.a. at arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av. Her er planten fotografert ved Bondivann i Asker.

Turvegen gjennom Dronningberget på Bygdøy er vakkert omkranset av lindetrær. Dronningberget er samtidig en av våre viktigste lokaliteter med kalklindeskog med et uttall av sjeldne og truede arter av sopp.

Urterik kortvokst næringsfattig slåtteng med blåfjær i forgrunnen. Tørrenger som dette er viktig for en rekke krevende arter av planter, sopp og insekter.

Duggpil er en europeisk endemisk art. Den norske utbredelsen er begrenset til nedre Østlandet, der den vokser på elvebredder og sjøstrender. Duggpil vokser på mark som er utsatt for regelmessige oversvømmelser i forbindelse med vår- og sommerflommer. Utbygging av vassdragene (med vannstandsstandsregulering, forbygninger, påfølgende oppdyrking m.m.) har redusert artens voksestedsarealer. (kilde: www.artsdatabanken.no). Her er arten fotografert langs nedre deler av Heddøla i Notodden.

Skitur i vinterfjellet.

Karakteristiske høstfargede blader av eik som har falt av og nøtt som spirer. Kort bladskaft er ett godt kjennetegn for sommereik. Eikenøtter er viktig næringskilde for ekorn, rådyr og endel fuglearter.

Blader av en platanlønn i en skog. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

Almestjertvinge er en art av dagsommerfugler i familien glansvinger. Oversiden er brun og bakvingene har et lite vedheng, en «stjert». Undersiden er lysebrun med en karakteristisk, hvit W-formet strektegning. Bakvingens underside har dessuten et iøynefallende oransje kantbånd. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til august. De oppholder seg rundt trekroner i løvskog, parker og hager med alm, men kan også være næringssøkende på blomster (her åkertistel). Larvene lever av og på alm. Arten er lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Hamar.. Kilder: Store Norske Leksikon og Artsdatabanken

Hannrakkel av hassel tidlig om våren. Mange er allergiske mot pollen fra hassel.

Kartlegging av sopp i kalklindedeskog. Kalklindeskog er en av våre mest artsrike og truede naturtyper. Naturtypen er i Norge begrenset til Oslofjordregionen. Mange truede marklevende sopparter lever i mycorrhiza (samliv) med de gamle lindetrærne. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på naturtypen, da både miljøet og mange arter som er knyttet til miljøet finnes svært få andre steder. Bildet viser en svært gammel og hul lind.

Hagehumle som sanker nektar på tyrihjelm, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

Lynghumle som sanker nektar på gullris. Gullris er en verdifull næringsplante for humler og andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Kilde: Artsdatabanken.

Kystnær sandig eng med bl.a. nikkesmelle

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Rødvingetrost er den minste av trostene våre. Den ligner måltrost, men har en markert, lys stripe over øyet og rustrøde felter under vingene. Rødvingetrost er en vanlig hekkefugl i skog i hele Norge. Sangen fremføres i markerte dialekter som er forskjellige fra landsdel til landsdel. Den trekker hovesakelig ut av landet om vinteren, men enkelte overvintrer. Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær venter enkelte rødvingetroster med å trekke sørover.

Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.

Korsved en en busk som kan bli opp mot fem meter høy. Den vokser i Norge nordover til Nordland i lavereliggende strøk. Korsved trives på moldrik og gjerne noe kalkholdig jord.