Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 202
BB_20191231_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit
Mange fugler dør i løpet av en kald vinter, selv endel av de mest hardføre artene - slik som konglebit. Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl.
KA_08_1_0292 / Pyrenula occidentalis / Gul pærelav
Gul pærelav vokser på glatt bark av løvtrær, særlig hassel og rogn, i kyststrøk fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Den er relativt sjelden, og anses sårbar for hogst, treslagskifte og utbygging. Kilde www.artsdatabanken.no
_SRE0062 / Gloiodon strigosus / Skorpepiggsopp
Skorpepiggsopp (Gloiodon strigosus) er en barksopp knyttet til død ved av løvtrær. På bildet vokser arten på en gammel rogn.
BB 09 0178 / Sorbus aria / Sølvasal
Sølvasal med grønne frukter. Sølvasal er en svært sjelden busk som vokser på kalkøyene i indre Oslofjord. Den er i nær slekt med rogn, men har imidlertid ikke oppdelte blad.
_SRE8515 / Tyromyces kmetii / Ferskenkjuke
Ferskenkjuke er først og fremst funnet i fjellbjørkeskog, som nedbryter på løvtrær (først og fremst bjørk). På bildet er den funnet i lavlandet på rogn. Status og trusselbilde er uklart, men den er åpenbart sjelden.
DSC_7244 / Pseudocyphellaria crocata / Gullprikklav
Gullprikklav er en sjelden lavart som vokser på bergvegger, trestammer og kvister av gran og løvtrær som gråor og rogn. Den er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet og har sin utbredelse i boreal kystregnskog. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.
BB_20191103_0245 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.
_SRE0078 / Fuscopannaria ignobilis / Skorpefiltlav
Skorpefiltlav (Fuscopannaria ignobilis) på gammel rogn i fuktig granskog. Arten er knyttet til fuktig kystskog.
KA_100630_5156 / Sorbus hybrida / Rognasal
Rognasal er en krysning mellom rogn og sølvasal og dette er også tydelig å se på bladene som er en mellomting mellom bladene til de to trærne. Treet finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg og helst på kalkholdig mark. Rognasal er endemisk for Norden.
BB_20191103_0348 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.
BB_20191103_0240 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.
BB_20191103_0363 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.
BB_20191103_0206 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.
KA_191230_5 / Pinicola enucleator / Konglebit
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler.
BB 11 0360 / Sorbus meinichii / Fagerrogn
Den svært uvanlige busken fagerrogn vokser for det meste på åpen grunnlendt mark, urer og berg langs kysten fra Oslofjorden til Bergen. Forekomtene er små og utsatte for gjengroing og utbygging. Arten er endeminsk for Norge. Bildet viser en grein med rognebær og karakteristisk blad av fagerrogn. Bladet er nesten like oppdelt som hos vanlig rogn.
KA_08_1_0289 / Pyrenula occidentalis / Gul pærelav
Gul pærelav vokser på glatt bark av løvtrær, særlig hassel og rogn, i kyststrøk fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Den er relativt sjelden, og anses sårbar for hogst, treslagskifte og utbygging. Kilde www.artsdatabanken.no
_SRE3131 / Pseudocyphellaria crocata / Gullprikklav
Gullprikklav er en sjelden lavart som vokser på bergvegger, trestammer og kvister av gran og løvtrær som gråor og rogn. Den er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet og har sin utbredelse i boreal kystregnskog. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.
BB 10 0322 / Sorbus meinichii / Fagerrogn
Den svært uvanlige busken fagerrogn vokser for det meste på åpen grunnlendt mark, urer og berg langs kysten fra Oslofjorden til Bergen. Forekomtene er små og utsatte for gjengroing og utbygging. Arten er endeminsk for Norge. Bildet viser det det karakteristiske bladet til fagerrogn, som er nesten like oppdelt som hos vanlig rogn.
_SRE5169 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Frodig bregne- og urterik gråor-heggeskog og gråor-almeskog i Rauberga naturreservat. Område karakteriseres av rike epifyttsamfunn av lav og mose med flere krevende arter. Signalarten lungenever ses på stammen av rogn til høyre i bildet.
KA_191230_4 / Pinicola enucleator / Konglebit
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.