Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

Fin utsikt fra Kjerringkollen innenfor Krokskogen naturreservat mot serverings- og overnattingsstedet Heggelia.

Tidlig vår og issmelding i Nordre Øyeren naturreservat. Det store deltaområdet med meadrerende elveløp og bekker, utallige evjer, flomdammer og kroksjøer danner ett nesten inntakt økosystem av internasjonal verneverdi. Dette er bl.a. svært viktige miljøer for mange rastende og hekkende våtmarksfugler, amfibier, elvemuslinger, insekter og vannplanter. Bevaring av verneverdiene er avhenig av tradisjonell kulturlandskapsskjøtsel og en vannregulering som etterligner de naturlige forholdene.

Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser måker, gjess og ender blant vasspest i Østensjøvannet.

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog.

Klekkehull etter sommerfuglen knuskkjukemøll på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk eller bøk. Arten er knyttet til gamletrær med knuskkjuke på varme steder i lavlandet.

I Moutmarka naturreservat går gammelnorsk spælsau på beite og holder naturbeitemarka i hevd.

Russesvalerot som er i ferd med å utkonkurere verneverdig og artsrik vegetasjon på åpen grunnlendt kalkmark, der blodstorkenebb er en karakterplante. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) er en sopp som lever i dødvedrike granskoger.

Urterik kalkfuruskog med hvitrot og liljekonvall på kambrosiluren i Grenland. Hvitrot er i hovedsak begrenset til et lite område Telemark og Vestfold med noen få mer isolerte forekomster i Buskerud og Vest-Agder. Den er knyttet til kalkfuruskog og varm edellauvskog på kalkgrunn, ofte brattlendt.

Slåtteløe.

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. På bildet ser du den gule varianten av Marisko.

Gammel furuskog med krokfuruer ved Kjerringkollen i Krokskogen naturreservat.

Artsrik strandeng med bl.a. smalsøte og kantkonvall. Smalsøte er en sjelden plante knyttet til relativt kalkrike strandenger. Planten har gått sterk tilbake som følge av gjengroing, samt utbygging og utfylling. Nylig ble arten gjenfunnet i indre Oslofjord etter flere tiår siden siste funn ble gjort.

Fellefangst av insekter i Muttjønn naturreservat. Her finnes brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med mange sjeldne og rødlistede insekter.

Voksen tornskate som sitter i en rosebusk. Tornskata hekker gjerne i åpent kulturlandskap eller på hogstflater med spredte busker og trær.

Naturområder som ligger i nærheten av tettbebyggelse er ofte polulære friluftsområder. Slike områder kan bli så utsatt for slitasje at den naturlige vegetasjonen lokalt blir endret og tildels helt slitt bort. Som bildet viser er dette tilfelle langs deler av breddene av Østensjøvannet i Oslo.

Bildet viser isbjørn som kommer opp av vannet. Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Brushane i praktdrakt