Bildet viser tett forekomst av krøllilje som har spredd seg ut i edelløvskog fra inntilliggende boligområde i bakgrunnen.. I dette tilfellet er det en så stort og tett forekomst av krøllilje at den har erstattet den naturlige vegetasjonen i edelløvskogen. Arten er en flerårig urt som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en gammel og fortsatt nesten like populær hagestaude i Norge, særlig brukt i store skogshager og parker. Krøll-lilje har trolig vært dyrket i hager fra middelalderen. Arten etablerer seg meget lett i næringsrik løvskog og blandingsskog, både i skogkanter og midt inne i mørk skog. Den spres hovedsakelig med frø, men lokal formering kan også skje. Krøll-lilje er i dag et regulært innslag i mange bestander av lågurt- og høgstaudeskog sør i landet og er godt naturalisert i i høgstaude-bjørkeskog nord til Tromsø. Den danner store, tette bestander og har trolig en viss fortrengningseffekt. Kilde: Artsdatabanken.

Nattfiol vokser først og fremst på gammel kulturmark og i rik skog.

Hårstarr er en plante knyttet til kakrike myrer og kilder. Den er vanligst i nord og i høyereliggende trakter. Forholdsvis sjelden i lavlandet.

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp.

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

Fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea) er en mindre vanlig orkide som vokser i fjellet.

Hjertegress (Briza media) er ett karakeristisk gress som vanligvis vokser på artsrike, ugjødsla enger. Den forestrekker kalkrik berggrunn.

Artrik slåtteng med brudespore. I bakgrunnen ses en styvingsask. Varierte kulturlandskap med enger og trær gir et rikt artsmangfold.

Flytegro er en flerårig vannplante i vassgrofamilien, som er svært svært sjeldent forekommende i Norge. I nyere tid er den bare er funnet i noen få innsjøer i Nordmarka og Lillomarka ved Oslo og noen dammer ved Larvik og Fredrikstad. Der de finnes kan de imidlertid gjerne opptre i massebestander på mange tusen planter. Arten vokser på relativt grunt vann og blir opptil 1 m høy, med blader og blomster som flyter på overflaten. Blomstene er hvite, med gul flekk ved basis av kronbladene. Arten er fredet i Norge. Bildet viser planten i miljø.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

På de sandige vollene rundt Fredriksvern verft er det utviklet seg urterike enger som er viktige for pollinerende insekter og blomster, med sin varme og kystnære beliggenhet. Bl.a. finnes enghavre vanlig.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Buesivaks er en nokså sjelden art kun kjent fra to lokalitetsgrupper i SØ-Norge, i Vestfold og Telemark. Arten er knyttet til vasskanter og sump, noe næringsrikt, men ikke baserikt. (kilde: www.artsdatabanken.no). Her er arten fotografert langs nedre deler av Heddøla i Notodden.

Piggtråd langs grensen til Koksabukta naturreservat.

Kalmusrot er knyttet til grunt vann ved bredden av næringsrike innsjøer, dammer eller sakteflytende elver. Hovedutbredelse i Østfold, Akershus og søndre Hedmark. På bildet vokser den i en av evjene til Glomma.

Rankstarr er knyttet til rikmyr og strandsoner langs næringsrike ferskvatn. Plantens utbrdelsen i Norge er begrenset til laverleliggende deler av Øst-Norge, med hovedforekomst rundt indre Oslofjord. Bildet viser et utsnitt av planten, med et kortskaftede hunnaks og et blad.

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.

Kantkonvall (Polygonatum odoratum) vokser som oftest på tørr, åpen, steinete, kalkholdig grunnn. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger og kalkrike strandberg, men en finner den også på rik bergrunn uten kalk. Her er den fotografert på i Gressholmen naturreservat.

Fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea) er en mindre vanlig orkide som vokser i fjellet.