Søkeresultat

Antall bilder funnet: 361

KA 01 00 0014

Gammel furu i kanten av en myr. Bildet er fra Honnsrøve naturreservat i Skjåk kommune.

KA 01 00 0072

Boreal kystregnskog, fuktig granskog som huser flere sjeldne og utryddingstruede arter som bl.a. trønderlav og granfiltlav.

KA 01 00 0098

Raviner med edelløvskog er viktige levesteder for mange kravstore arter av karplanter, moser og sopp. Spesielt verdifulle er dødvedrike miljøer. Dette bildet er fra Lierdalen i Buskerud.

KA 01 00 0129

Stemningsbilde fra Åstad naturreservat i Asker kommune. Langs rolige partier i bekker og elver hvor det er høyt grunnvannsnivå trives gråor-heggeskogen. Gråor-heggeskogen er viktige levesteder for bl.a. mange kravstore arter av karplanter, moser og sopp. Spesielt verdifulle er dødvedrike miljøer.

KA 01 00 0075

Boreal kystregnskog, fuktig granskog som huser flere sjeldne og utryddingstruede arter som bl.a. trønderlav og granfiltlav.

KA 01 00 0081

Bildet er fra Almedalen i Asker kommune. I 2003 ble Almedalen inkludert i Hagahogget naturreservat.

KA 01 00 0067

Bekkekløft i Nord-Trøndelag. Det fuktige miljøet i bekkekløfter skaper gunstige levekår for en rekke krevende arter av bl.a. lav og sopp.

KA 01 00 0076

Boreal kystregnskog, fuktig granskog som huser flere sjeldne og utryddingstruede arter som bl.a. trønderlav og granfiltlav.

KA_100613_3798 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

KA 01 00 0086

Bildet er fra Skaugumsåsen naturreservat i Asker kommune. Spredt i skogen kan en finne gamle og styvede almetrær. I tidligere tider var det vanlig å høste greiner fra edelløvtrær som bl.a. alm og ask. Greinene ble brukt som for for husdyra. De gamle styvede trærne kan bli svært gamle og det er knyttet en rekke sjeldne arter av bl.a. lav og sopp til disse gamle trærne.

BB_20180720_0076 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

KA 01 00 0066

Bekkekløft i Nord-Trøndelag. Det fuktige miljøet i bekkekløfter skaper gunstige levekår for en rekke krevende arter av bl.a. lav og sopp.

BB_20170822_0383 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Nærbilde av tårekjukas fruktlegeme, som skiller ut dråper når den vokser. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

BB_20240220_0044 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet. Bevere har ikke vintersøvn eller dvale og kan være aktive hele vinteren. Bildet viser bever som spiser bark i en åpen elv midt på vinteren