Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3354

KA_220608_66 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Slåpetorn er en busk med store og spisse torner. Den er lite ettertraktet av beitedyr og kan fort bli et problem i kulturlandskapet der fort ekspanderer ut. Manuell rydding må oftest til for å holde den i sjakk. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

_SRE6983 / Vincetoxicum hirundinaria / Svalerot

Svalerot er funnet/dokumentert to ganger i Ak Oslo på 1860-tallet. Det kan dreie seg om indigene forekomster (de nærmeste kjente er ved Göteborg), men det kan også være rester fra dyrkning som medisinplante. I så tilfelle har den trolig vært i landet før 1800. Det er ingen funn de siste 145 år. (Kilde www.artsdatabanken.no)

bb427 / Rhinanthus minor / Småengkall

Småengkall (Rhinanthus minor) trives best på ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

BB_20170831_0041 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

Nikkebrønsle er en ettårig urt i kurvplantefamilien. Kurvene har bare rørkroner, av og til enkelte tungeformede kantblomster; alle er brune. Nikkebrønsle vokser i tilknytning til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet på Østlandet og spredt til Rogaland. Bildet viser en fukteng med en stor og tett forekomst langs en turvei.

KA_160521_42 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no

BB 15 0212 / Bombus lapponicus / Lapphumle <br /> Bombus monticola / Berghumle <br /> Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

BB 15 0212 / Bombus lapponicus / Lapphumle
Bombus monticola / Berghumle
Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

Hunn av berghumle eller lapphumle som sanker nektar på ullvier. Berghumle og lapphumle er mest vanlig i høyereliggende områder. Hunnene er oftest mørke på mellomkroppen og rødlige på bakkroppen. Hannene har et tydelig gult kragebånd. Artene er svært vanskelige å skille fra hvandre uten mikroskopering. De kan også forveksles med arbeidere av alpehumle og polarhumle.

KA_130612_2485 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

BB_20160321_0072 / Corylus avellana / Hassel

Hasselbrus med hannrakler tidlig om våren. Mange arter av sopp, moser og lav er knyttet til hassel, spesielt gamle hasselkratt og hasselskog.

BB 12 0300 / Bombus consobrinus / Lushatthumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0300 / Bombus consobrinus / Lushatthumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Lushatthumle, med sin ekstremt lange tunge, er spesialist på tyrihjelm og følger plantens utbredelse i hele Norge. I den tiden tyrihjelm ikke blomstrer henter den nektar på andre planter, som i dette tilfellet rødknapp. Denne store humla er lett å skille på fargetegningene, der den brunoransje fargen kun brytes av et svart bånd etterfulgt av en gråhvit bakstuss.

BB_20210714_0111 / Armoracia rusticana / Pepperrot

Pepperrot er en fremmed grønnsaksplante som ser ut til å bli en invaderende art. Den sprer seg hovedsakelig vegetativt og med forflytning av jordmasser, men også i noe grad med frø. Pepperrot har i hovedsak etablert seg langs veikanter, jernbanekanter og skrotemark, men har også enkelte steder spredd seg inn i blomsterenger, grunnlendt kalkmark, åkerkanter, flomsoner, tangvoller og brakkvassenger. Det er en storvokst plante, med breie blader som danner tette bestander og effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Bildet viser pepperrot i et boligområde.

KA_090603_1142 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

KA_100630_5157 / Sorbus hybrida / Rognasal

Rognasal er en krysning mellom rogn og sølvasal og dette er også tydelig å se på bladene som er en mellomting mellom bladene til de to trærne. Treet finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg og helst på kalkholdig mark. Rognasal er endemisk for Norden.

KA_180611_5 / Aruncus dioicus / Skogskjegg

Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170831_3 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Bildet viser rynkerose som er bekjempet en gang med sprøytemidler. Bladene visner eller blir bleke i fargen. Oftest må det sprøytes over to omganger for å bli kvitt planten. I forgrunnen vises en plante som ikke har vært sprøytet og i bakgrunnen en plante som har vært sprøytet.

BB 12 0443 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Solidago canadensis / Kanadagullris

BB 12 0443 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Solidago canadensis / Kanadagullris

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger. Her opptrer den sammen med store mengder av den fremmede problemplanten kanadagullris, som enda ikke har begynt å blomstre.

bb802 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten hatt en omfattende spredning. I Norge har den spredd seg i økende grad de siste 30 årene. Arten sprer seg lett med vann og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned til bakken. Dermed utarmes den naturlig hjemmehørende vegetasjonen. Tette bestander fører også til økt erosjon, særlig langs vassdrag. Plantesaften kan gjøre huden lysømfintlig og føre til store solforbrenningsskader ved soleksponering. I verste fall resulterer dette i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.

BB 13 0582 / Polygonia c-album / Hvit c <br /> Succisa pratensis / Blåknapp

BB 13 0582 / Polygonia c-album / Hvit c
Succisa pratensis / Blåknapp

Bildet viser sommerfuglen hvit c, som søker etter nektar på blåknapp. Blåknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Hvit C er en ganske stor dagsommerfugl. Vingene er brunoransje med svarte flekker og sterkt flikete ytterkanter. Undersiden er mørkt brun der bakvingene har en iøynefallende, liten, hvit, C-formet tegning. Arten opptrer i hele Sør-Norge, men er noe lokal og vanligst i lavlandet på Sør- og Østlandet. De overvintrer som voksne og sees alt tidlig om våren. Larvene lever på nesle, samt en rekke trær og busker.

SIG_6474 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Hogstinngrep i kalkskog kan gi mye frigjøring av næringstoffer som igjen gir oppslag av uønskede arter som fremmedarten rødhyll. Den kan her fortrenge oppslag av hjemlige busker og trær.

KA_220531_19 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

bb247 / Malva alcea / Rosekattost

Rosekattost (Malva alcea) er en prydplante som er funnet forvillet noen få ganger i Norge.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.