Bildet viser elg som krysser en grøft Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser ett gråspurvpar med trikk i bakgrunnen.

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen mennesker som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen mennesker som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen mennesker som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.

Utsikt fra Oslofjorden over boligområdene på Nordstrand i Oslo viser hvor mye trevegetasjon og skog Oslo by har. Dette er en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen kalkfuruskogen i Malmøya naturreservat.

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en gråspurv hann med trikker i bakgrunnen.

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen syklist som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

De nedlagte kobbergruvene ved Røros og smeltehytteområdet i Røros by, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. I nedre del av Hitterelva øker kobberkonsentrasjonene grunnet tilførsel fra Røros by, der smeltehytteområdet er største forurensningskilde. Kilde: Miljødirektoratet

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser gråspurver med trikk i bakgrunnen.

Utsikt over Oslo by fra Ekeberg skulptur- og kulturminnepark. Bildet viser en by med en mosaikk av mange ulike funksjoner, som park- og grøntområder, sjø- og havneområder, veier og toglinjer, utbyggingsområder, blokker og sentrumsmiljøer. I forgrunnen middelalderparken og Bjørvika med Operaen og Barcode, i bakgrunnen Oslo sentrum og lengst bak Holmenkollen.

Utsikt over Oslo by fra Lillomarka viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen Groruddalen, i bakgrunnen Ekeberg og lengst bak Nesodden.

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser gråspurver med Oslo rådhus i bakgrunnen.

Hvitkinngås (Branta laucopsis) ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. Her på hekkeplass på kalkrike strandberg med Oslo by i bakgrunn.