Søkeresultat

Antall bilder funnet: 222

KA 12 00 0028 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.

BB 06 0136 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Hericium cirrhatum / Børstepiggsopp <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 06 0136 / Betula pendula / Hengebjørk
Hericium cirrhatum / Børstepiggsopp
Pinus sylvestris / Furu

Børstepiggsopp lever på døde løvtrær, her en stående død bjørk.

KA_180918_debilis_mm / Chaenothecopsis debilis

Chaenothecopsis debilis vokser på eksponerte høgstubber, spesielt av bjørk, gran og furu, men også kjent fra andre trær.

_SRE8978 / Gloeoporus pannocinctus / Finkjuke

Finkjuke er en svært sjelden art som forekommer i løv- og blandingsskog (sjelden granskog), der den opptrer som nedbryter på grove læger av osp og iblant bjørk, sjelden andre treslag. På bildet vokser den på lønnelåg.

SR0_3630 / Carex disperma / Veikstarr

Veikstarr (Carex disperma) vurderes som nær truet (NT) fordi den er relativt sjelden og følsom for skogsdrift og spesielt for grøfting. Arten er knyttet til fuktig skog, ofte sumpskog (gran, bjørk, svartor), bekkekanter og myrkanter.

SIG_9295 / Hypogymnia bitteri / Granseterlav

Gammelt grantre med laven granseterlav. Granseterlav er en av karakterartene i gammel høyereliggende skog, og vokser både på gran, furu og bjørk. Den vokser kun på stammen på de eldste trærne og er i tilbakegang på grunn av skogbruk.

_7041166 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041166 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

KA_170208_pinicola / Cyphelium pinicola / Furusotbeger

Furusotbeger vokser i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre, barkløse greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær. Den har også blitt funnet på gammel ved av bjørk.

BB_20160701_0140 / Empetrum nigrum / Krekling <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160701_0140 / Empetrum nigrum / Krekling
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på krekling.

_7041178 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041178 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_SRE2555

Gammel løvskog i sammenbrudd med mye død ved. Tidligere beiteskog med gråor. bjørk og hasselkratt. Disse rike produktive løvskogstypene er viktig for en rekke krevende arter. Miljøet på bildet er bl.a leveområde for hvitryggspett og dvergspett.

KA_180906_stemonea_mm / Chaenotheca stemonea / Skyggenål

Skyggenåla er vanlig i skogsmark i store deler av Norge og Sverige, men i Norge vanligst på Østlandet og i Trøndelag. Den vokser på høgstubber av spesielt gran, furu, bjørk og or, samt på bark av gran i fuktige og skyggefulle miljøer. Den er også funnet på eike- og seljebark.

BB_20210620_0263 / Emberiza pusilla / Dvergspurv

Dvergspurv hekker i Norge svært fåtallig i Finnmark og Troms, med Sør-Varanger som kjerneområde. Den norske hekkebestanden er helt i den vestlige utkanten av utbredelsesområdet og varierer mye mellom år. Arten er knyttet til fuktige områder med rik buskvegetasjon i bjørk- eller blandingsskog, gjerne i overgangen mellom skog og myr (sumpskog). Dvergspurven overvintrer i Sør- og Sørøst Asia. Kilde: Artsdatabanken

_5287141 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Bjørk med blader som springer ut i lysegrønn vårdrakt i kant av kulturlandskap.

BB_20180622_0443 / Motacilla flava / Gulerle

Gulerla har en form som er ganske lik linerle, men med en gul underside og en mer olivenfarget overside. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn hos hannen. Arten er utbredt over det meste av den Europa og i Alaska. Den er en insekteter som lever i åpent landskap, helst ved våtmarker og gjerne i tilknytning til beiteområder. Gulerle er en utpreget langdistanse-trekkfugl som overvintrer i tropisk afrika, kommer til Norge i mai og forlater landet igjen i september. Bildet viser en gulerle hunnfugl som sitter i toppen av e bjørk, og som har fanget et insekt, en vevkjerring.

_7041165 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041165 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

SIR_2977 / Mycoacia fuscoatra / Mørk vokspigg

Mørk vokspigg forekommer i løv- og blandingsskog, som nedbryter (saprofytt) på død ved av ulike løvtrær (bl.a. osp, bjørk, gråor, hassel), sjelden på gran.

KA_120818_5075 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA_08_1_0275 / Neomida haemorrhoidalis

Skyggebiller (Tenebrionidae) er en svært artsrik gruppe av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Når det gjelder størrelse og utseende varierer disse billene sterkt, men et fellestrekk er at frem- og mellomføttene (tarsene) er fem-leddet, bakføttene fire-leddet. Neomida haemorrhoidalis tilhører underfamilien skyggebiller og er kjent fra en lokalitet i Kviteseid (Telemark) og fra ca. 5 lokaliteter i Larvik (Vestfold). Den utvikles i knuskkjuke, som først og fremst vokser på bjørk og bøk. Neomida haemorrhoidalis er lett gjenkjennelig ved at den har to lange horn i pannen. Kilde www.wikipedia.no og www.artsdatabanken.no

BB 09 0194 / Coccothraustes coccothraustes / Kjernebiter

Kjernebiter i bjørk. Kjernebiteren er en fåtallig hekkefugl i edelløvskog i de sørlige og sørøstre delene av Norge. Mange fugler overvintrer hos oss, mens andre trekker til Mellom-Europa. Arten er lett kjennelig på det ekstremt kraftige nebbet, svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye. Kjernebiter har hatt en bestandsøkning de siste 15-20 årene, trolig som følge av klimaendringene. Bildet er tatt på foringsplass.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.