Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

KA_171101_22 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

Rosenjodskinn finnes i gammel granskog med mye død ved, først og fremst i rik (lågurt)granskog i lavlandet, hovedsakelig i boreonemoral sone. Nedbryter (saprotrof) på grove læger av gran som på bildet.

bb207 / Caltha palustris / Bekkeblom

Blomstrende bekkeblom i elv.

BB_20160722_0481 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

BB_20160722_0481 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Uria lomvia / Polarlomvi

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser en voksen polarmåke i et fuglefjell på Svalbard, med hekkende krykkjer i bakgrunnen.

KA_08_1_0741 / Dicranum tauricum / Barksigd

Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.

bb394 / Lanius collurio / Tornskate

Tornskate (Lanius collurio) ungfugl i en rosebusk.

BB 14 0058 / Fagus sylvatica / Bøk

Bøk med skadeutflod etter plantesykdommen Phytophthora, som synes som mørke flekker ved basis av stammen/røttene på det nærmeste treet. Phytophthora betyr planteødlegger. Dette er en introdusert plantesykdom der flere av artene i slekten har svært høy økologisk risiko, fordi de sprer seg med jord og dreper plantene. Det finnes over 100 arter av Phytophthora, som lever på forskjellige plantearter. Trær er særlig utsatt.

KA_150407_105 / Rissa tridactyla / Krykkje

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy.

KA_100725_7178 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.

_8230410 / Peltula placodizans

Skorpeskjold tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen.

KA_170420_36 / Sarcosoma globosum / Svartgubbe

Svartgubbe er en skrukkete, brun begersopp med svart innside, som kan bli stor som en tennisball. Den fruktifiserer tidlig om våren. Soppen er svært sjelden i Øst-Norge, der den først og fremst lever i granskog på elveavsetninger.

BB 11 0144 / Limosa limosa / Svarthalespove <br /> Ovis aries / Sau

BB 11 0144 / Limosa limosa / Svarthalespove
Ovis aries / Sau

Svarthalespoven er stor vadefugl med svært langt nebb, lange bein og en praktfull rustrød farge i sommerdrakten. Svarthalespoven skilles lett fra den lignende lappspoven på de karakteristiske brede hvite vingebånd og hvite stjert med et markert svart bånd ytterst. Svarthalespove er en svært sjelden hekkefugl i I Norge, med hovedforekomst i straneng og slåtteng på Jæren og i Vesterålen. Arten har gått kraftig tilbake over det meste av Europa. Bildet viser svarthalespove og beitende sauer.

KA_100901_5548 / Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

Tyttebær finnes i hele landet og helt opp til ca 1800 meter over havet. Den er populær å plukke på høsten.

KA_100818_5656 / Erodium cicutarium / Tranehals

Tranehals er en liten blomst som trolig er innført i Norge. Den står oppført på den norske svartelista. Den vokser på tørrbakker og i skrotemark.

BB 05 0277 / Betula pendula / Hengebjørk

Restaurert engområde med gjensatte løvtrær, bl.a. en grov vidkronet bjørk.

BB 10 0398 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Betula nana nana / Dvergbjørk

BB 10 0398 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Betula nana nana / Dvergbjørk

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser heipiplerke lavbevokst tue i høyfjellet.

bb800 / Fraxinus excelsior / Ask

Styvede hule asker er viktige kulturminner i det gamle jordbrukslandskapet. Samtidig er de verdifulle livsmiljøer for rødlistede og kravstore insektarter.

BB 07 0117 / Bunias orientalis / Russekål

Russekål (Bunias orientalis) er en problematisk fremmed plante fordi den etablerer store og tette bestander og konkurerer ut den opprinnelige vegetasjonen. Planten har de siste årene etablert seg på strandenger i indre Oslofjord, og vil her kunne utgjøre en alvorlig trussel mot den unike floraen som finnes her.

BB_20170924_1076 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ungfugl under jakt.

KA_220531_19 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_120325_0962 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla som lander med bytte på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
698
699
700
701
702
703
704
705
706
707
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.