Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

BB 10 0257 / Branchinecta paludosa / Langhalet tusenbeinkreps

Tusenbeinkreps er karakteristiske middels store ferskvannskreps som mangler ryggskjold. Langhalet tusenbeinkreps, som dette bildet viser, lever fisketomme vann i nordlige fjellstrøk på Østlandet og i Troms og Finnmark. De kan leve i små pytter som tørker ut om sommeren. Dyrenes egg overlever imidlertid og gir opphav til nye dyr neste sommer. Tusenbeinkreps er ett lett bytte, og forsvinner derfor ofte hvis det blir satt ut fisk.

BB 10 0500 / Gadus morhua / Torsk

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

KA_211016_60 / Canis lupus familiaris / Hund

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. På et kortere strekk i nedre del er det lagt ut grus i stedet for stein.

BB 10 0403 / Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser en stor og tett bestand av ullborre. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

SIG_1079 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

Hettemåkekoloni på et skjær i Steinsfjorden.

bb707 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

bb397 / Phellinus populicola / Stor ospeildkjuke

Stor ospeildkjuke (Phellinus populicola) er en mindre vanlig sopp som vokser på grove osper.

KA_100630_4903 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon.

KA_110625_4309 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

bb781 / Anarhichas lupus / Gråsteinbit

Forskningsfangst er et viktig som grunnlag for å beregne våre fiskebestander og gi anbefalinger om fiskekvote. Her er det bl.a. fanget mange gråsteinbit i trålen.

BB 14 0344 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Bildet viser kortnebbgåsflokk som hviler og beiter under trekket. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

KA_110821_4113 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

SIG_2716 / Boletopsis leucomelaena / Grangråkjuke

Grangråkjuke er en mykorrhizasopp knyttet til gran i rike kalkskoger.

BB_20240529_0115 / Grampus griseus / Arrdelfin

En arrdelfin, eller Rissodelfin som den også kalles, er utbredt i tempererte og tropiske deler av alle verdenshav. Noen individer tekker til kalde hav i sommerhalvåret, og kan en sjelden gang observeres langs Norges kyster. Arrdelfinen er en stor delfinart, som kan bli opptil 4 meter lang og oppnå en vekt på 500 kg. Arten har butt og litt kantet hode, uten «nebb». Fargen er ganske jevn eller flekkete og varierer fra mørkegrå til nesten helt hvit. Arrene, som har gitt arten det norske navnet, er mest sannsynlig merker etter tennene fra artsfrender og skyldes dyrenes måte å omgås sosialt på. Noen arr kan også stamme fra sugekoppene til blekksprut som delfinene har spist. Blekksprut er hovedføde, men kan også livnære seg på krill og ulike fiskearter.

BB 11 0165 / Acer platanoides / Spisslønn

En turgåer som lener seg mot en vakker lønn mens han skuer ut over en fantastisk utsikt over indre Oslofjords øyrike. I bakgrunnen ser man Hovedøya, Lindøya, Gressholmen, Rambergøya og Nesoddtangen bakerst. Ekebergskråningen og disse øyene har en svært verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng.

KA_180608_99 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Rune Aae som heiser opp havørnungen fra Håøya opp til reiret igjen. Ungen har nettopp blitt ringmerket. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

SIR_3001 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke <br /> Scardia boletella / Knuskkjukemøll

SIR_3001 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke
Scardia boletella / Knuskkjukemøll

Klekkehull etter sommerfuglen knuskkjukemøll på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk eller bøk. Arten er knyttet til gamletrær med knuskkjuke på varme steder i lavlandet.