Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_100807_5022

Matlaging på tur. En enkel gassbrenner og et par kjeler.

KA_180608_64 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe som er i gang med å merke havørnungen på Håøya. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

BB 13 0263 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval i en fjordarm.

KA_150704_58 / Canis lupus familiaris / Hund

En varm sommerdag ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark.

SIR_7086 / Cordyceps militaris / Rød åmeklubbe

Rød åmeklubbe tilhører en kjernesoppslekt som særlig parasitterer insekter. Fruktlegemene er kølleformet og utvikles først etter at insektet er dødt. Arten er parasitt på pupper og larver av sommerfugler. På bildet ses rester av puppen som denne soppen parasitterer.

KA_170920_101

Foss med fosserøyksone i bekkekløft som er omringet av eldre barskog. Slike velutviklede fosserøykskoger er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora. Bildet viser selve barskogen som fosserøyken treffer og den mosekledde marka.

BB_20170911_0003 / Cotoneaster moupinensis / Mørkmispel

Mørkmispel eller mupinmispel er en flerårig busk fra Sentral- og Nord-Kina som blir opp til 4 m høy. Den er en slektning av den langt vanligere bulkemispel. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante og har et stort potensiale i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag. Arten invaderer middels rike til rike skogtyper. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160731_21 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

KA_160731_21 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Mytilus edulis / Blåskjell

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet. Blåskjell kan ofte bli sterkt redusert som følge av at stillehavsøsters kan fortrenge blåskjell.

KA_220608_22 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans

Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.

KA_140921_2549 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_160731_24 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

KA_160731_24 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Mytilus edulis / Blåskjell

BB 09 0286 / Apus apus / Tårnseiler

Tårnseiler er en vanlig sommergjest som hekker i tilknytning til bygninger i byer og tettsteder over store deler av Norge, men som også kan hekke i hule trær og klippevegger. Sees uavbrutt på insektjakt i luften, ofte sammen med svaler. Tårnseiler er ikke i slekt med svalene, som de ofte forveksles med, men eneste art i seilerfailien som hekker i Norge. Tårnseileren har mørk brunsvart fjærdrakt, med lys strupe og lange, spisse og sigdformete vinger.

bb004 / Pinus sylvestris / Furu

Biolog som undersøker urskogpreget furuskog med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær. Dette er en røsslyngfuruskog.

KA_100513_2429 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Her er den fotografert like etter at den har vært å dykket etter mat. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen.

BB_20230809_0001

Bildet viser nylig anlagt sykkelfelt og regnbed med terskler langs en hovedvei i Oslo. Hensikten med anleggelse av regnbed er å fordrøye og holde overvann tilbake, slik at man forhindrer skadelig oversvømmelser langs veien og på andre arealer nedstrøms. Samtidig kan regnbedet bidra til å rense forurenset overvann fra veien. Dersom det etableres stedegen vegetasjon langs veien, kan det også i noe grad bidra til å berike det biologiske mangfoldet. Etablering av regnbed vil være et godt klimatilpasningstiltak, siden det forventes økte nedbørshendelser.

BB_20230511_0023

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. I mange småbåthavner er det benyttet isipor som flyteellement. Isoporen vil etterhvert smuldre opp, løsne og spre seg og derfor bidra til et forsøplingen. Bildet viser en småbåthavn der isopor er benyttet som flyteellement på bryggene.

KA_130527_0960

Forsøpling kan både være et estetisk problem og bidra til forurensing. Små vassdrag, slik som denne bekken er svært utsatt for forurensing. Her er det en gammel tønne som ligger langs bekken.

BB 12 0375 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hunn som dykker. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

BB 09 0227 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Her sitter en ung hann og speider etter bytte.

KA_210625_93 / Gadus morhua / Torsk

En hjell, fiskehjell eller fiskehesje er et reisverk eller stillas for utendørs produksjon av tørrfisk. Det er en gammel og tradisjonsrik form for konservering av fisk som fortsatt i dag er mye brukt. Det er spesielt torsk som brukes, men sei, hyse, lange og brosme brukes også. Bidlet viser fiskehjeller fylt med torsk i Sund i Lofoten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
733
734
735
736
737
738
739
740
741
742
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.