Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 15422
BB 15 0507 / Tadorna tadorna / Gravand
Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser voksen gravand hunn og unger under fødesøk på en mudderstrand.
BB_20200613_0169 / Capreolus capreolus / Rådyr
Bildet viser en hvilende rådyrbukk med sommerpels. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.
BB 13 0421 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Steinhumle som søker nektar på dragehode. Dragehode er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken
KA_150710_47
Kvitskriuprestin naturminne i Sel kommune består av Nord-Europas best utviklede forekomst av jordpyramider. Jordpyramider dannes ved at regnvann skyller bort hardpakket morenemateriale i moreneryggen, men der hvor det ligger store steiner vil de beskytte de underliggende massene mot regn. De høyeste søylene er rundt seks meter og er beregnet å være ca. 200 år gamle. Det finnes flere små forekomster av jordpyramider Uladalen og sidedaler til Gudbrandsdalen, men dette er et fenomen som ikke finnes andre steder i Nord-Europa. En må ned til Alpene for å finne tilsvarende. Naturtypen er ført opp i Norsk rødliste for naturtyper som kritisk truet (CR).
SIR_2995 / Perenniporia tenuis / Eggegul kjuke
Eggegul kjuke finnes i løv- og blandingsskog. Arten finnes dels på skrinne og solvarme tørre steder der den er nedbryter på avbarkete læger av osp, dels i fuktige gråorskoger der den særlig finnes på læger av gråor. På bildet er den på en tørr ospelåg.
BB 11 0001 / Bison bonasus / Visent
Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.
SIR_5987 / Ophrys insectifera / Flueblom
Orkideen flueblom (Ophrys insectifera) er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning. I bakgrunnen ses o
KA_120907_5986 / Calidris alba / Sandløper
Calidris alpina / Myrsnipe
Calidris canutus / Polarsnipe
En blandet flokk med polarsniper, myrsniper og sandløpere under høsttrekket.
KA_100514_2677 / Morus bassanus / Havsule
Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren er det ivrig aktivitet på reirplassen. Både tang og gamle garnrester hentes fra sjøen og plasseres på reiret. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.
SIR_3197 / Hygrocybe ingrata / Rødnende lutvokssopp
Rødnende lutvokssopp virker sterkt knyttet til naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet 3-4 steder i skogsbeite. Arten er ofte en god signalart på verdifulle kulturmarkslokaliteter.
BB 14 0225 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
_4230058 / Ochrolechia pseudopallescens
Ochrolechia pseudopallescens "kelokorkje" er en art funnet på gammel hard stående død ved av furu såkalt kelo. Arten er beskrevet ny for Europa fra Follsjø i 2006. Kelo er død ved som har stått i hundrevis av år. Slik død ved er sjeldent forekommende i dagens skoger, spesielt i lavlandet, og er viktig bl.a. for en rekke rødlistede og spesialiserte lav.
BB 11 0182 / Passer domesticus / Gråspurv
Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser ett gråspurvpar.
BB_20160721_0528 / Ursus maritimus / Isbjørn
Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørnfamilie som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell, i mangel på annen mat. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html
KA 99 02 0057
Det nærmer seg kvelden i Jotunheimen. På bildet ser en utsikten fra Geite mot Leirvassbu og Leirvatnet. I bakgrunnen ser en bl.a. Kyrkja og Visbretinden.
KA_06_1_0908 / Equus caballus / Hest
Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet. Hesten var en viktig arbeidsressurs før motoriserte redskaper kom.
KA_130819_4429 / Rangifer tarandus / Rein
Svalbardrein i august. Fremdeles sitter basten på geviret. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. DEn er godt tilpasset det harde klimaet.
BB 12 0370 / Polysticta stelleri / Stellerand
Stellerand hunn. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken
BB_20240713_0027 / Butomus umbellatus / Brudelys
Brudelys er en flerårig vannplante med krypende jordstengel og som vokser i matter. Hoveddelen av europeiske planter er trolig ikke frøreproduserende, men de formerer seg effektivt vegetativt og spres trolig med fugl. Brudelys vokser på grunt vatn i tjern og elver og er vidt utbredt i Europa nord til deler av Sverige og Finland. I Norge er den kjent fra to områder, hhv. øst i Akershus og i Finmark. Bildet viser forekomst som har vært plantet ut. Kilde: Artsdatabanken
BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
633
634
635
636
637
638
639
640
641
642
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.