Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3003

SIR_9344_2

Hagemark med gammel og hul eik. Fra Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

SR0_2459 / Fraxinus excelsior / Ask

Gammel og grov styvingsask i åpent kulturlandskap med hul basis.

DSC_7088

Urskog av furu uten synelige tegn på menneskelig aktivitet. Naturtypen er meget sjelden siden furutømmer har vært ettertraktet som materiale og ved i tusenvis av år. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle furutrær og død ved.

KA_130610_6842 / Motacilla alba / Linerle

Linerla er en utpreget insektsspiser. Den foretrekker åpne områder hvor det er lett å se og fange bytte. Linerla er en trekkfugl og overvinter i Middelhavsområdet og Afrika. Bildet viser en linerle under jakt på insekter.

KA_130508_1343 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som ligger i vannskorpen i en dam.

BB 12 0280 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

SIG_2166 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua laven Trønderlav finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og Skandinavia. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Skandinaviske forekomsten.

BB 15 0238 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Rumex acetosa / Engsyre <br /> Solidago virgaurea / Gullris

BB 15 0238 / Bombus pratorum / Markhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Rumex acetosa / Engsyre
Solidago virgaurea / Gullris

Blomstereng med rødknapp, gullris og engsyre. En markhumle søker nektar på rødknapp. Rødknapp er en attraktiv næringsplante for humler og andre insekter. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

KA_130610_6848 / Motacilla alba / Linerle

KA_130508_1341 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som ligger i vannskorpen i en dam.

KA_150615_18 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Bier og andre insekter er svært viktige for at vi skal få produsert den maten vi trenger. Ved pollinering sprer insektene pollen mellom plantene slik at plantene kan reprodusere seg selv. En veldig stor andel av våre grønnsaker og kornsorter er avhengig av dette. Bildet viser en snutebille som har spist pollen.

KA_130508_1347 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som ligger i vannskorpen i en dam.

SIR_9376-2

Rik supskog med dominans av svartor. Vårstemning med blomstring av hvitveis.

SIG_2138 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

KA_090620_1220 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1220 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.

KA_130508_1346 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som ligger i vannskorpen i en dam.

SIR_5715 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.