Båtgarasjer beslaglegger betydelige arealer strandsone langs deler av vår kyst. Dette går ofte på bekostning av arealer som er svært vikitge for biologisk mangfold og friluftsliv. Bildet viser kombinasjon av boliger og båtgarasjer.

Bruk av støyskjermer er et viktig tiltak for å redusere støybelastning og støyplager for de som har tilhold langs mye trafikerte veier: Bildet viser to murskjermer og en treskjerm langs en motorvei.

Utbygging er en alvorlig trussel mot gamle eiker i bymiljø. Inngrep i trærnes rotsone vl ofte på sikt medfære at træene dør eller bli betydelig svekket, og derfor kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rotsonen til et gammelt løvtre strekker seg vanligvis 10-15 meter ut fra stammen.

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg, danner tette bestander og effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon. Her har den dannet en stor bestand i et boligområde. Herfra kan den spre ganske effektivt langs veikantene og dernest videre utover i landskapet.

Bruk av støyskjermer er et viktig tiltak for å redusere støybelastning og støyplager for de som har tilhold langs mye trafikerte veier. Her vises en gjennomsiktig glasskjerm langs en motorvei.

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg, danner tette bestander og effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon. Her har den dannet en stor bestand i et boligområde. Herfra kan den spre ganske effektivt langs veikantene og dernest videre utover i landskapet.

Bruk av støyskjermer er et viktig tiltak for å redusere støybelastning og støyplager for de som har tilhold langs mye trafikerte veier. Bildet viser en kobinert mur og treskjerm langs en trafikkert vei.

Store gamle trær utgjør svært verdifulle kvaliteter for et bomiljø. Samtidig er ofte et stort antall arter knyttet til gamle og hule trær, bl.a. er det endel truede arter av inseker, sopp, moser og lav som lever i hule eiker. Her ser vi Oslos største eik, som er hul.

Pepperrot er en fremmed grønnsaksplante som ser ut til å bli en invaderende art. Den sprer seg hovedsakelig vegetativt og med forflytning av jordmasser, men også i noe grad med frø. Pepperrot har i hovedsak etablert seg langs veikanter, jernbanekanter og skrotemark, men har også enkelte steder spredd seg inn i blomsterenger, grunnlendt kalkmark, åkerkanter, flomsoner, tangvoller og brakkvassenger. Det er en storvokst plante, med breie blader som danner tette bestander og effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Bildet viser pepperrot i et boligområde.