Nye bilder

KA_211030_19

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

KA_211030_17

KA_211030_10

KA_211030_9

KA_211029_7 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn sitter på en stake og tørker vingene sine.

KA_211029_6 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. I forgrunnen står det et havørnpar på en holme.

KA_211029_4 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_211029_3 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_211029_2 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_211029_1 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_201008_50

For å fordele strømmen som produseres i de ulike delene av vårt land kreves det høyspentledninger til å frakte strømmen. Inngrepene som kreves for å få plassert disse kan bli store og de er også en fare for flygende fugl.

KA_201008_49

KA_201008_48

KA_200721_13

Mer styrtregn og mer vekslende vær er en følge av endret klima.

KA_200721_10

En kraftig regnbyge over seilbåtene som ligger på svai utenfor Stavern.

KA_200609_44

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.

KA_200609_43

KA_200609_42

KA_200609_36

KA_200609_35

KA_200609_27

KA_200609_26

KA_200609_24

KA_120618_2135

KA_120618_2133

KA_120618_2131

KA_120618_2130

KA_120618_2128

KA_120618_2127

KA_120618_2126

KA_120618_2121

KA_120618_2120

KA_120618_2118

KA_210105_47

Vinterstemning en sen ettermiddag i januar på vei opp mot Breiliflaka i Finnemarka.

KA_190923_p87-88

Fokstumyra naturreservat dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv. Til høyre i bildet ser en Fokstugu landskapsvernområde.

KA_190923_p69-85

Fokstumyra naturreservat dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv.

KA_210815_71

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet på Værlandet.

KA_210815_59

KA_210815_58

KA_210815_57 / Ovis aries / Sau

Sau som beiter kystlyngheia på Værlandet.

KA_210815_56 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Geitrams er en høy og smal plante som er nitrogenelsende. Spesielt liker den steder rundt utedoer, fjøs, veikanter og på skrotemark. Geitrams liker seg spesielt på branntomter. Planten er vanlig i hele Norge.